Organisering av en norsk utviklingsbank

Slik jeg leser disse innleggene, er de begge positive til tanken om å endre norsk bistand i en retning med større vekt på økonomisk vekst, næringsvirksomhet og handel, og hvor lån blir viktigere enn gaver. Mellom linjene i begge innleggene synes jeg å lese at de begge etterlyser en fornuftig måte dette kan organiseres på.
Selv om ikke har noen ferdigstilte svar på hvordan en norsk utviklingsbank (NUB) bør og kan organiseres, kan jeg i utgangspunktet tenke meg at NUB blir organisert som en avdeling under Norad med en egen "bankdirektør" (avdelingsdirektør), og med Norads direktør som styreleder. Denne avdelingen kan igjen deles inn i tre "underavdelinger":
1. Mikrofinans (Mikfin)
2. Mesofinans (Mesfin)
3. Makrofinans (Makfin)

1. MIKROFINANS
Mikfin er basert på en type "Grameen Bank" modell, men med økt vekt på individuelle løsninger, og mer risikovillighet. Dette betyr at innovasjon og entreprenørskap vil stå sentralt. Det vil tilligge denne underavdelingen en viss pott med risikokapital.
Målgruppen vil være alt fra enkeltindivider til hushold og bedrifter på lokalplan med et relativt begrenset finansieringsbehov.
Målsetningen er å hjelpe individer/grupper med ideer, initiativ og ambisjoner til å foreta visse grep som kan bedre deres sosioøkonomiske situasjon. Eventuelle samfunnsmessige utviklingseffekter/ringvirkninger er av sekundær betydning.
Den ansvarlige enheten vil fra norsk side være ikke-statlige organisasjoner med spesialkompetanse på mikrofinans. Disse vil søke Mikfin om midler for å drive sin mikrofinansvirksomhet. Den operasjonelle enheten vil lokale kredittinstitusjoner (som banker, fond, sparekasser) stå for.
De viktigste forutsetningene for et slikt samarbeid er et nært partnerskap med en klar arbeids- og ansvarsfordeling mellom ansvarlig enhet og operasjonell enhet. Partnerne vil samarbeide om å utarbeide retningslinjer for for eksempel tilbakebetalingsrater og renter. Det vil påhvile den ansvarlige enheten å bidra ikke bare med finanser, men også opplæring, veiledning og kontroll. Stikkord er derfor; kompetanseoppbygning, klare styringsstrukturer, klare retningslinjer, etablering av adekvate systemer kontrollsystemer (budsjett, regnskap, revisjon).

2. MESOFINANS
Mesfin er basert på modell som ligner på det norske Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Det kan her være snakk om både igangsettelse av nye bedrifter, og støtte til eksisterende bedrifter. Bedriftene kan både være private og offentlige. Det vil være av stor betydning å bidra både faglige, forretningsmessige og økonomiske råd. Man kan tenke seg at Norfund vil integreres i denne underavdelingen.
Målgruppen vil være små og mellomstore bedrifter, inkludert lokalsamfunn som grender, kommuner og fylker med et middels stort kapitalbehov.
Målsetningen er å støtte bedrifter/tiltak som vil ha en klar utviklingsmessig betydning for samfunnet.
Som ansvarlig enhet ser jeg for meg norske uterepresentasjoner/ambassader med spesiell kompetanse. Disse vil styrkes med bruk av lokal/nasjonal fagekspertise (som økonomer, ingeniører, samfunnsvitere). Disse vil søke Mesfin om finansieringsmidler ut fra konkrete prosjekter de har gjennomgått, og mener er støtteverdige.
Operasjonell enhet vil være nasjonale banker/finansinstitusjoner i "mottakerlandene".
En forutsetning for samarbeidet er at det må utvikles et nært samarbeid mellom de norske og de lokale/nasjonale partnerne basert på klare forretningsmessige avtaler. Partnerne vil samarbeide om å utarbeide retningslinjer for tilbakebetalingsrater og renter. I tillegg til de finansielle bidragene må den norske partneren ha ansvaret for opplæring og kontrollfunksjoner. Stikkord er også her kompetanseoppbygning, klare styringsstrukturer, klare retningslinjer, etablering av adekvate systemer kontrollsystemer (budsjett, regnskap, revisjon).

3. MAKROFINANS
Makfin skal ha en funksjon som ligner mer på Verdensbankens IDA (International Development Association), men selvsagt i mer begrenset målestokk. Potensielle lånetakere sender sine lånesøknader til en egen søknadsenhet i Norad. Rammevilkårene for lån vil ligge opp mot det som er vanlig på et internasjonalt market. En del risikokapital vil være tilgjengelig
Målgruppen er store bedrifter, distrikter/provinser/fylker, land og regioner (for eksempel NEPAD, SADC, IGAD).
Målsetningen må være å bidra til strukturelle endringer i nærings- og samfunnsliv, basert på industrialisering og modernisering.
Ansvarlig enhet: NUB/Norad.

For det operasjonelle vil det være en viss personalmessig overlapp mellom NUB og Makfin, da Makfin vil være mer eller mindre direkte underlagt NUB. Men Makfin som sådan vil være en spesialenhet med internasjonal fagekspertise innenfor sentrale områder. I tillegg vil det trekkes inn et panel av utenforstående "områdeeksperter", for eksempel fra Christian Michelsens Insitutt (CMI), Noragric, The World Conservation Union (IUCN), Massachutes Institute of Technology (MIT), som vil ha ansvaret for en faglig gjennomgang av søknadene, samt å gi råd og veiledning til NUB/Makfin.
Makfin må ha en sterk egenkompetanse, i tillegg til en faglig tilknytning til sentrale nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Det er viktig at lånene skreddersys både finansielt og faglig. Dette vil kreve både en sterk faglig og regional kompetanse. Det vil være av betydning at avdelingen inngår i internasjonale samarbeidskonstellasjoner.

DET ER MANGE spørsmål som kan og må reises angående organiseringen av NUB. Selv om Sannesmoen er spesielt interessert i mikrofinans, etterspør han også Norfunds rolle og funksjon. Dette er i høyeste grad relevant. Grimstad advarer oss "så vi ikke kjører oss fast i en byråkratisk hengemyr", og det er jeg helt enig i. Men jeg tror det er mulig å gjennomføre NUB med en fleksibel, men faglig sterk organisering, ved å utnytte optimalt det man allerede har av kompetanse og strukturer.
Jeg vil til slutt få tilføye at de tankene jeg her har presentert må sees på som rent foreløpige, men det er likevel tanker som jeg har lyst til å lufte, drøfte og raffinere sammen med Bistandsaktuelts lesere og bidragsytere.

Arne Olav Øyhus er professor i Utviklingsstudier ved Høgskolen i Agder.