Palestina på topp
Norsk bistand beløp seg totalt til 9,97 milliarder kroner i 1998. Fortsatt regjerer Mosambik og Tanzania på bistandstoppen. Men regner man ut hvor mye bistand som drysser på den enkelte innbygger vinner palestinerne suverent.
Hver palestiner får nesten seks ganger så mye i norsk bistand årlig som mosambikerne, 112 kroner per innbygger i De palestinske områdene, mot i overkant av 20 kroner i Mosambik. Tradisjonelt store samarbeidsland som Tanzania og Uganda havner forholdsvis langt nede på lista, mens jumboplassen inntas av et av verdens fattigste land, nemlig Bangladesh. Landet har i en årrekke vært et av Norges hovedsamarbeidsland, men der kan hver innbygger bare regne med i underkant av to kroner i norsk bistand.
Påminnelse. - For noen vil det nok være overraskende at store samarbeidsland kommer så dårlig ut når man regner bistand per hode. Dette er en nyttig påminnelse, sier førsteamanuensis Tore Linné Eriksen ved U-landsstudiet, Høgskolen i Oslo.
I NORAD er det en voksende erkjennelse av at bistanden i dag er styrt av flere motiver, som oftest politiske, i tillegg til de tradisjonelle. Men bortsett fra Palestina og Bosnia er konsentrasjonen rundt Afrika fortsatt sterk, blir det understreket.
Særlig rolle. - Fordelingen av bistand er et politisk spørsmål. Det må både tas hensyn til behovene i det enkelte land, men vurderingen av hvor norsk bistand vil gi best resultater spiller en stadig større rolle, sier avdelingsdirektør Kjell Storløkken i NORAD.
- I enkelte situasjoner kan Norge spille en særlig rolle, som for eksempel under fredsprosessen i Palestina. Det gjør at det blir naturli også å gi støtte til å bygge opp landet, fremholder Storløkken.