Pengekaos i Norsk Nødhjelp
Organisasjonen Norsk Nødhjelp brukte i fjor 65 øre av hver innsamlede krone på å betjene gammel gjeld. Nå har de fått kontroll med kostnadene, hevder daglig leder, som vil søke om NORAD-støtte til et landbruksprosjekt i Tanzania.
Norsk Nødhjelp driver nødhjelp og langsiktig bistandsarbeid i Romania, Albania, Kenya og Tanzania. I 1999 fikk organisasjonen et underskudd på 1,8 millioner kroner. I fjor brukte stiftelsen en stor del av inntektene, hovedsakelig fra faddere, for å betale gamle regninger.
- Gjelden var der hele tiden, og måtte betales. Men når vi i 2000 brukte 65 øre per innsamlet krone til å betjene gjelden, så er det forferdelig og helt meningsløst, sier daglig leder Jon Brække.
Den tidligere ordføreren i Borre ble i september i fjor hanket inn for å ordne opp i pengerotet. Samtidig ble styret utvidet med flere medlemmer som hadde økonomisk kompetanse.
Dårlig økonomistyring. - Veldig mye av underskuddet kom etter at det ble pøst på med hjelp under Kosovo-krisen. Underskuddet skyldes ikke penger som er borte, men at det ble brukt mer enn man hadde til disposisjon, sier Brække.
Styreleder Bjørn Lindvig viser også til dårlig økonomisk styring fra administrasjonens side.
- På slutten av 1998 hadde vi et brått skifte av daglig leder. På bakgrunn av lederskiftet, ville vi føre 98-regnskapet på nytt. Det tok vesentlig lengre tid enn forventet, og gjennom denne perioden fikk styret kun muntlige tilbakemeldinger. Det ble brukt for mye penger i forhold til inntektene, og når vi ikke fikk ajourførte regnskaper, så hadde vi lite å styre etter. Det viste seg at den muntlige rapporteringen ikke holdt vann, og når det ble oppdaget så satte vi foten ned, sier Lindvig.
Den daglige lederen som ble ansatt på slutten av 1998, ble i januar 2000 sykmeldt, og sa selv opp 1. juli samme år - «noe vi syntes var greit», sier Lindvig som mener det har vært en veldig vanskelig periode.
Trenden snur. Ledelsen i Norsk Nødhjelp er i dag forsiktig optimistisk ettersom 99-underskuddet er snudd til et positivt årsresultat på drøye 900 000 kroner i 2000.
- De første tre månedene i år, viser et lite overskudd, og det betyr at en del av underskuddet allerede er spist opp. Da er vi i alle fall på riktig vei, selv om det har tatt lengre tid enn beregnet, sier Brække. Han har hatt oppgaven med å kutte kostnader.
- Vi har skåret ned på alt fra lønninger til annonser på gule sider og hvor mange telefoner vi tar. Vi har sett på alt, absolutt alt, sier Brække, som ser at organisasjonen sakte, men sikkert arbeider seg opp på føttene igjen.
Regnskapet viser at stiftelsen reduserte utbetalingene til utenlandsaktivitetene fra 2,6 millioner i 1999 til 1,7 millioner i 2000.
- Det er betenkelig at dette underskuddet går utover aktivitetene utenlands, og at vi må bruke de innsamlede midlene på gammel gjeld, sier Brække.
- Utekontorene har merket at vi har hatt en vanskelig økonomisk situasjon. Utbetalingene har vært noe redusert, og kommet litt på etterskudd. Det har vært liten utvikling i prosjektene, sier Lindvig.
Ønsker offentlig støtte. Norsk Nødhjelp mottar i dag ingen statsstøtte, og er avhengig av gaver. Stiftelsen har i dag rundt 8000 faddere.
På grunn av 99-underskuddet har Norsk Nødhjelp blant annet måttet kutte i faddervervingen. Den mindre aktiviteten, har igjen ført til noe mindre inntekter på dette området. Stiftelsen er nå i ferd med å bygge opp kontoret igjen, og forventer økte inntekter igjen.
- Har dere opplyst fadderne om den alvorlige økonomiske situasjonen?
- Regnskapene våre trykkes i det magasinet som våre faddere mottar fire ganger i året. I neste utgave av bladet vil de se 2000-regnskapet. I tillegg sender vi også ut månedlige nyhetsbrev.
Norsk Nødhjelp driver hjelpearbeid i Albania, Romania, Tanzania og Kenya. Sudan ble kuttet ut i fjor, da samarbeidsorganisasjonen aldri rapporterte tilbake.
- Vi fikk aldri vite hvordan pengene ble brukt, og sa til slutt at de måtte finne seg en annen samarbeidsorganisasjon. Vi planla å gi dem penger ut fjoråret, men de svarte aldri. Utpå høsten stanset vi utbetalingene, og heller ikke da hørte vi noe fra dem, sier Brække.
I fjor fikk Norsk Nødhjelp støtte fra Utenriksdepartementet til transport og innkjøp av operasjonsutstyr til Albania. De har også fått tilsagn om 600 000 i støtte fra Verdensbanken til et senter for fattige mødre med barn i Albania. Nå håper de på støtte fra NORAD til et landbruksprosjekt i Tanzania.
- Vi holder nå på å fremme en søknad om statlig støtte. Jeg har tro på at vi skal få det. Det er et godt prosjekt, som er konkret, klart og avgrenset, sier Brække.