Pengestrøm fra faddere

Fra 1999 og frem til i dag var økningen på nesten 100.000 medlemskap. Tallene fremgår av en ny rapport som fadderorganisasjonenes «storebror» Plan Norge har utarbeidet. Rapporten tar for seg de 12 største organisasjonene i Norge med faddermedlemskap som viktig finansieringsform. Til sammen hadde disse organisasjonene 275.688 faddermedlemskap ved utgangen av juni i år.
I tallmaterialet er det ikke tatt høyde for at enkeltpersoner kan ha flere medlemskap; enten i samme organisasjon eller i ulike organisasjoner. I andre tilfeller er det ikke enkeltpersoner, men for eksempel skoleklasser eller familier som har tegnet medlemskapet. Hvor mange nordmenn som dermed er faddere - direkte og indirekte - finnes det derfor ikke noe eksakt tall på.

Plan topper. Med sine 95 000 medlemskap, er Plan Norge den suverent største organisasjonen på faddermarkedet. Plan er også organisasjonen med størst økning de siste seks årene - fra 35 500 i 1998 til dagens 95 000 medlemskap.
- Jeg tror forklaringen for Plans del er at vi har en fadderordning som nærmest er uovertruffen når det gjelder å skape varig kontakt mellom mennesker i nord og i sør, sier en ubeskjeden generalsekretær Sandro Parmeggiani i Plan Norge.
Det er samtidig liten tvil om at Plan Norge har nytt godt av den massive eksponeringen som Fadderaksjonen på TV2 gir. Åtte ganger har Plan samarbeidet med tv-kanalen, og årets aksjon alene resulterte i 10.000 nye faddere.

Ryddet i listene. Som nummer to og tre kommer SOS-barnebyer (66 315) og Redd Barna (62 000). Derfra er det et sprang ned til Misjonsalliansen med 16 153 medlemskap og Strømmestiftelsens 15 617. En rekke misjonsorganisasjoner følger deretter; hver av dem har noen tusen medlemskap (se egen tabell). Ifølge oversikten har SOS-barnebyer fått snaut 3000 nye medlemskap siden 2001, mens Redd Barna i samme periode fikk 12 000 nye.
Tallmaterialet gir ikke et nøyaktig bilde av økningen av faddere hos SOS-barnebyer, mener organisasjonens informasjonssjef, Synne Rønning.
- Jeg mener vi har hatt en god vekst. Tallet henger sammen med at vi har blitt flinkere til å rydde opp i de gamle medlemslistene våre. De som ikke betalte regelmessig er luket bort og databasen vår har blitt mer troverdig, sier Rønning.

Punger ut. De nye medlemskapene har selvsagt ført til en formidabel inntektsøkning for organisasjonene. Det varierer noe hvor mye hvert medlemskap koster i måneden. Med en gjennomsnittlig innbetaling på 180 kroner per måned, vil det si at nordmenn årlig gir over 200 millioner kroner mer til organisasjonene enn de gjorde for seks år siden. Grovt regnet gir fadderordningene en samlet inntekt til de 12 organisasjonene på 596 millioner kroner i året. Plan Norge får alene inn i overkant av 230 millioner kroner årlig fra sine medlemmer.
- Tallene viser at nordmenn har hjerte for å hjelpe. Det gir oss et stort ansvar i forhold til å forvalte disse pengene til beste for barn verden over, sier Parmeggiani.
I dag henter Plan Norge kun 5 prosent av sine inntekter fra det offentlige og det er en kjent sak at organisasjonen lenge har vært kritisk til Norad, som ikke har villet bevilge dem mer penger. I vår klaget Plan til Utenriksdepartementet på Norads tilbud om en treårig avtale verd 12 millioner kroner årlig, men klagen ble avvist og Plan får inneværende år 12 millioner kroner i ren prosjektstøtte.

Halvparten fra faddere. Fadderne til SOS-barnebyer bidrar med litt under halvparten av organisasjonens årlige inntekter - rundt 118 millioner kroner av totalt 250 millioner kroner.
- Resten kommer hovedsaklig fra andre private givere gjennom aksjoner, fra skoler og barnehager og fra næringslivet. SOS-barnebyer har i dag fem hovedsponsorer, samt en rekke andre bidragsytere fra næringslivet, sier Synne Rønning i SOS-barnebyer..
SOS-barnebyer takket i år ja til en toårig samarbeidsavtale med Norad verdt åtte millioner kroner i året. Beløpet utgjør imidlertid bare tre prosent av organisasjonens inntekter. Også SOS-barnebyer har uttalt at de synes støtten fra direktoratet er for liten, men også Rønning sier det er en grense for hvor store inntekter organisasjonen ønsker fra staten.
- Vi mener at minst 50 prosent av inntektene våre bør komme fra faddere og andre privatpersoner. Dette for å sikre en bredest mulig og folkelig forankring i givermassen, utdyper hun.