Pilot på dalende kurs

Målsettingen med NIS-strategien er å bidra til næringsutvikling i land i sør for å skape vekst og eksportinntekter. Ugandiske myndigheter har framhevet at de ønsker handel framfor bistandsoverføringer. Men hittil har ikke handelen med Norge vært noen økonomisk suksess.
I tillegg til at volumet er forsvinnende lite, vipper handelsbalansen i Norges favør: Mens Uganda har solgt oss varer for 87 millioner kroner i årene 1999-2003, har Norge eksportert for 110 millioner kroner. Norge sitter altså igjen med et overskudd på om lag 23 millioner kroner. Dette er tilfeldigvis nesten nøyaktig den samme summen som Norge ga i bistand til næringsutvikling i Uganda i 2003.
Også det andre pilotlandet for NIS, Sri Lanka, har opplevd en nedgang i eksporten til Norge siden 1999. Mens landet eksporterte for 74 millioner kroner i 1999 og 91 millioner kroner i 2000, var tallet for 2003 nede på 69 millioner kroner.

Null MUL-import. Norge har møtt kritikk internasjonalt for landets høye handelsbarrierer, særlig på landbrukssektoren. Dette gjelder likevel ikke de fattigste landene (MUL), som siden 2002 har hatt toll- og kvotefri adgang til det norske markedet. Importen fra MUL-landene til Norge representerer likevel bare rundt 0,5 prosent av den samlede norske importen.
Afrika, som omfatter de fleste MUL-landene men også større eksportører som Sør-Afrika og Botswana, har stått for rundt 1 prosent av importen til Norge det siste tiåret. Foreløpige tall for de første sju månedene av 2004 viser at 1,1 prosent av importen stammer fra Afrika. Asia står derimot for hele 12 prosent, og Kina alene selger oss varer for fire ganger mer enn Afrika (4,6 pst.).

Adgang er ikke nok. Markedsadgang er dermed langt fra tilstrekkelig for å øke Uganda og andre av de fattigste landenes eksport til det norske markedet. NIS-strategien innebærer da også ulike støttetiltak for å styrke produksjon og kvalitetskontroll i samarbeidslandene og legge til rette for avtaler mellom norske og lokal bedrifter.
Susan W. Bingi, som er ansvarlig for markedsføring i Ugandas Export Promotion Board var likevel litt skuffet over interessen fra norske importører da en delegasjon av norske bedrifter, NHO og bistandsmyndigheter besøkte Uganda tidligere i år.
- Norge er et lite marked og de norske importørene representerer et svært begrenset utvalg av varegrupper, vi hadde nok håpet på flere, uttalte Bingi til Bistandsaktuelt.
Hun mente likevel at Norge er interessant som eksportmarked for Uganda fordi det er mulig å oppnå gode priser.
Susan Bingi understreket også betydningen av å styrke kontakten mellom eksportører og importører. Mange ugandiske småprodusenter ønsker seg innpass på det norske markedet, men delegasjonen som besøkte Uganda opplevde også at for enkelte eksportører er Norge et så lite marked at det ikke blir kommersielt interessant.
En produsent og eksportør av sesam lurte for eksempel på hvor mange konteinere med sesamfrø representantene for den norske delegasjonen ville være interessert i per år. Han ble noe overrasket da han fikk vite at en hel konteiner nok var alt for mye i forhold til det årlige norske salget.
Bangladesh-importen øker. Samlet har Norge importert varer for 1,7 milliarder kroner fra dagens sju norske hovedsamarbeidsland for bistand de siste fem årene. Men det er ett hovedsamarbeidsland som «redder statistikken». Importen fra Bangladesh er nesten doblet siden 1999, og landet solgte varer til Norge for 328 millioner kroner i 2003 mens de andre seks hovedsamarbeidslandene til sammen hadde en eksport til Norge på rundt 55 millioner kroner.
Ser vi bort fra Bangladesh har Norge et overskudd på 150 millioner kroner de siste fem årene på handelen med de seks resterende hovedsamarbeidslandene.

FAKTA
• I juni i år åpnet utviklingsministeren en database for eksportører i sør og importører i nord. Databasen er etablert i regi av Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon i samarbeid med Norad og nederlandske CBI (Centre for the Promotion of Imports from developing countries).
• I vår var en stor norsk næringslivsdelegasjon i Uganda for å se på mulighetene for økt samarbeid mellom norske og ugandiske bedrifter.

FAKTA
(tall i mill. kroner)
Import fra Uganda
1999: 34,5
2000: 16,7
2001: 14,5
2002: 12,3
2003: 9,6
(Sum: 87,7)
Kilde: SSB