Plass i Sikkerhetsrådet?

Johansen la fram de offisielle standpunktene på et seminar i regi av FN-sambandet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Formålet med seminaret var også å lansere det nyetablerte nettstedet for diskusjon og informasjon om Sikkerhetsrådet og Norges kandidatur (www.fn-sambandet.no/nupi/sikkerhetsrad).

- I bistandssammenheng er Norge en stormakt i FN, fortsatte Raymond Johansen. - Målt i penger er bistand den viktigste del av vår utenrikspolitikk, tilføyde Gunnar Sørbø, direktør ved Christian Michelsens Institutt i Bergen.

Ta ansvar. Statssekretær Raymond Johansen la stor vekt på at Norge, dersom vi blir med i Sikkerhetsrådet, vil være med å ta ansvaret for de sakene som til en hver tid kommer på dagsorden. - Det er lett å gjemme seg i FN-systemet og å la være å ta beslutninger, kommenterte han.
Han mente dessuten at det var rimelig at Norge nå fikk en plass - utfra prinsipper om nordisk rotasjon. Sist gang Norge var medlem av Sikkerhetsrådet var i 1979-1980.
Flere av innlederne på seminaret la vekt på de store forskjellene i dagens verden mot den tiden som var mest preget av den kalde krigen og forholdet mellom stormaktene. - Om lag seksti prosent av Sikkerhetsrådets arbeid har de siste år vært rettet mot Afrika, Balkan og Midt-Østen, framhevet Johansen.
- Hvilke merkesaker vil prege et eventuelt norsk medlemskap?
- For det første å bidra til å øke FNs evne til konflikthåndtering. For det andre at verdensorganisasjonen får større kapasitet på dette området, og for det tredje til større åpenhet om Sikkerhetsrådets arbeid. Blant annet kan det skje gjennom mer konsultasjon med de land som ikke er medlem av rådet, sa statssekretæren.
Johansen slo også til lyd for at FN burde endre innholdet i sanksjonene mot Irak, slik at de mer rammet eliten og mindre vanlige folk. Hans tidligere partifelle, SVs Kristin Halvorsen, som også deltok på seminaret, støttet dette standpunktet.

Irland og Italia. FNs Sikkerhetsråd har femten plasser. Fem av disse er faste. Til de øvrige ti skiftes det ut fem medlemmer hvert år. De ikke-faste medlemmene har dermed sin plass i to år. To av de fem som skal byttes ut neste år er øremerket den såkalte Vestgruppen. For uten Norge er det to andre kandidater; Italia og Irland. Hvem som endelig får plassene avgjøres av FNs generalforsamling. Det skjer ved hemmelig avstemning medio oktober. Vinnerne må ha to tredjedeler av stemmene. Dermed er det ikke usannsynlig at det kan bli flere omganger med stemmegivning.

Ingen kommentar. Når det gjelder de tre resterende plassene er disse forbeholdt Asia, Afrika og Latin-Amerika. De tre regionene har alle blitt enige om hvem som skal ha plassene; Singapore, Sudan og Columbia. Fra offisielle norsk side er det ingen ønske om å kommentere dette, til tross for situasjonen for menneskerettighetene hos særlig de to siste.