Politiet raserte slummen

Oppryddingsaksjonen - kjent som «Operasjon fjern søppelet» eller «Gjenopprett orden» - har gjort et uutslettelig inntrykk på folk i byene som ennå ikke kan fatte den egentlige hensikten med aksjonen. Den offisielle begrunnelsen er å fjerne ulovlige bygninger og begrense svartebørshandelen som regjeringen gir skylden for knappheten på bensin og andre varer.
Men opposisjonen hevder at aksjonen skulle straffe befolkningen i byene som stort sett stemte mot regjeringen ved valget i mars. Valget, som var det tredje omstridte nasjonale valget siden 2000, ga totredjedels flertall til regjeringen. Politiske kommentatorer antar også at oppryddingsaksjonen skulle skremme befolkningen og på den måten foregripe alt snakk om et folkelig opprør mot regjeringen.

Uten tak over hodet. Uansett hva som var hensikten, førte raseringen av slumområdene i mai og juni til at omlag 700.000 zimbabwere står uten tak over hodet midt på vinteren. Hjerteskjærende historier om lidelsene, inkludert om folk som fryser i hjel, har fulgt i kjølvannet av raseringen.
UNICEF (FNs barnefond) rapporterer for eksempel om «barn som dør av luftveisinfeksjoner som lett kunne behandles og om kvinner som tvinges til å føde på gaten.»
I de store byene har mange av de nye hjemløse menneskene blitt flyttet fra sted til sted. Det viser, ifølge kritikerne, programmets totale mangel på klare mål.
- Det er smertefullt. Vi blir jaget rundt, sier en mann som bare vil bli kalt «Mafu».
I Bulawayo, som er landets nest største by, ble det satt opp en slags transittleir for familiene som var blitt uten bolig. Kirkesamfunn og ikke-statlige organisasjoner forhandlet med myndighetene for å få lov til å hjelpe dem. Men de ble forhindret adgang til leiren uten noen forklaring, samtidig som mange familier ble flyttet ut på landsbygda.

Fordømt av FN. I alt ble nærmere en fjerdedel av landets befolkning på 11 millioner mennesker berørt av raseringsaksjonen. Det inkluderer gateselgere som ikke lenger har noe levebrød - i et land der om lag en tredjedel av alle økonomiske aktiviteter nå foregår i den uformelle sektor.
Aksjonen er blitt sterkt fordømt av FNs spesialutsending, Anne Tibaijuka, for å bryte folkeretten. «Mens aksjonen ga inntrykk av å være rettet mot ulovlige bosettinger og slå ned på tilsynelatende illegale virksomheter, ble den utført på en høyst tilfeldig og urettferdig måte uten at det ble tatt hensyn til menneskelige lidelser», heter det i FN-rapporten om operasjonen.
Til tross for sterk internasjonal fordømmelse forsøkte Kina, Russland, Algerie, Benin og Tanzania å hindre at FNs sikkerhetsråd debatterte FN-rapporten.
De femten medlemmene av FNs sikkerhetsråd avgjør vanligvis slike spørsmål ved enstemmighet, men Storbritannia benyttet seg av en lite brukt formell mulighet til likevel å få tatt saken opp med rådsmedlemmene.

Økonomien halter. Zimbabwe har lovet å sette av 325 millioner dollar til å sørge for 1,2 millioner boliger eller tomter innen 2008. Men det hersker stor tvil om Zimbabwe har råd til et slikt prosjekt samtidig som landet er knuget av en inflasjon på 164 prosent og er midt oppe i en alvorlig matvarekrise.
Zimbabwe, som en gang var et av Afrikas mest fremgangsrike land, lider også av bensinmangel, mangel på strøm og medisiner. De økonomiske problemene stammer blant annet fra engangsutbetalingen av pensjoner i 1997 på 2500 dollar til hver av de 50 000 veteranene fra landets frigjøringskrig på 70-tallet. Ett år etter innledet landet en fem år lang militær intervensjon i Den demokratiske republikken Kongo, som også rammet Zimbabwes økonomi hardt. I 2000 begynte et populistisk, men økonomisk ødeleggende, landreformprogram. Politisk undertrykkelse og tre omstridte valg har ytterligere bidratt til kapitalflukt og resultert i at landet i dag er svært isolert i det internasjonale samfunn.

Forhandler med Sør-Afrika. Regjeringen forhandler for tiden med nabolandet Sør-Afrika om et lån på én milliard dollar som regjeringen håper vil kunne betale for import av mat og også gå til å innfri deler av det utestående lånet på 300 millioner dollar til Det internasjonale pengefondet.
Men regjeringen i Pretoria, som lenge er blitt beskyldt for å behandle president Robert Mugabe med silkehansker, har bare lovet å skaffe Zimbabwe halvparten av pengene landet behøver, og på strenge vilkår. Vilkårene omfatter forpliktelser til å stanse raseringsaksjonene i byene, avskriving av lover som brukes til å gi media munnkurv og at landet blir med på et troverdig program for å gjenreise økonomien.
Det inngår dessuten i vilkårene at regjeringen involverer opposisjonspartiet Bevegelsen for demokratiske endring (MDC) i dannelsen av det man håper kan bli en samlingsregjering. Men president Robert Mugabe har utelukket dette. Han sier at han da heller vil snakke med sin tidligere koloniherre Storbritannia, som han beskylder for å støtte opposisjonspartiet MDC økonomisk.

Retter blikket mot Asia. Det kan se ut til at den 81 år gamle tidligere geriljalederen er fornærmet over Sør-Afrikas tilbud. Nå har han sagt at Zimbabwes økonomi vil bli gjenreist med kinesisk hjelp. Men besøket hans til Kina i juli førte bare til et løfte om seks millioner dollar, hovedsakelig øremerket import av korn.
Siden Zimbabwe blir avvist av vestlige land, har landet i stedet utviklet handelsforbindelser med asiatiske land. Det skjer til tross for protester om at regjeringen i sin desperasjon etter å få venner, har pantsatt sitt eget land.

Wilson Johwa er zimbabwisk journalist med base i Sør-Afrika.