Politiske partier får egen rolle i bistanden

Gjennom nyopprettede Norsk Senter for Demokratistøtte (NDS) skal stortingspartiene få en egen rolle som aktør i norsk utviklingssamarbeid. Overføring av kunnskap og kompetanse, ikke penger, blir det sentrale i den nye «partibistanden».

Publisert

Hensikten med tiltaket, som finansieres over det ordinære bistandsbudsjettet, er å styrke fremveksten av partibaserte demokratier i utviklingsland. I dag spiller de politiske partiene ofte en perifer rolle i offentlig debatt og politikkutforming i mange utviklingsland.
- Det er den politiske kompetansen norske partier innehar som skal overføres til landene i sør. Meningen er ikke at de norske partiene skal markedsføre sitt politiske syn i utviklingslandene, men at de skal bidra med sin kunnskap innen demokratisk organisasjonsbygging og erfaring fra et flerpartisystem, sier prosjektleder i NDS, Geir Dale.

Fredelig sameksistens. Prosjektlederen mener at et velfungerende partisystem ikke bare handler om at hvert enkelt parti har en godt fungerende indre organisasjon.
- Hovedutfordringen er å få ulike partier til å eksistere sammen og være i kontinuerlig dialog. På den måten kan vi bidra til at regjeringspartiene får en handlekraftig opposisjon, noe som er med på å styrke fremveksten av frie valg. Derfor ønsker NDS å stimulere de norske partiene til å samarbeide om tiltak av tverrpolitisk karakter i samarbeidslandene våre, sier Dale.
Han understreker at bevilgede penger ikke skal overføres direkte eller brukes på materielle gaver til politiske partier i utviklingslandene.

Kvinner og ungdom. Senteret vil heller ikke gi støtte til tiltak som skal styrke internasjonale paraplyorganisasjoner eller utvekslingsordninger. Derimot skal grupper som er svakt representert i politikken prioriteres.
- Kvinner er sterkt underrepresentert i mange av utviklingslandene. Derfor kommer vi til å foretrekke tiltak som fremmer kvinners politiske deltakelse. Søknader som er rettet mot ungdom, stiller også sterkt, sier Dale.
Samarbeidspartnerne i utviklingslandene skal være demokratiske politiske institusjoner som arbeider for demokrati, likestilling, respekt for menneskerettigheter og økt toleranse.
- De norske partiene kan søke om midler til egne prosjekter, men regjeringen har lagt opp til at vi skal prioritere søknader der partiene samarbeider, sier Dale.

Pott på fem millioner. NDS ble etablert i oktober og er et treårig prøveprosjekt. Det er nedsatt et råd hvor alle partiene på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, har én representant. I rådet vil det også sitte representanter fra Chr. Michelsens Institutt, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Institutt for Menneskerettigheter. Rådet skal møtes minst to ganger i året og komme med innstillinger på søknader før Utenriksdepartementet fatter endelig vedtak om støtte.
Det regjeringsoppnevnte senteret skal fungere som et partipolitisk nøytralt og ideelt organ. Stortingspartiene og deres sideorganisasjoner kan hver for seg eller i fellesskap årlig søke om støtte til konkrete prosjekter i Norges hovedsamarbeidsland eller andre samarbeidsland. Potten er på til sammen fem millioner kroner. Første søknadsfrist er 1. desember.

FAKTA
• Daværende utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson varslet i 1999 at den første Bondevik-regjeringen ville utrede demokratistøtte via norske politiske partier.
• Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes (Ap) tok opp tråden og la opp til en ordning som likner på dagens senter, før Frafjord Johnson i sin andre periode som statsråd opprettet Norsk Senter for Demokratistøtte (NDS).
• Forkortelsen NDS står for Norwegian Center for Democracy Support.

Powered by Labrador CMS