Pressens kvinner under press
Journalist Lindsay Nambi husker fortsatt redaktørens ord da hun for fem år siden for første gang fikk jobb i en avis i Kampala. Hun var ganske nervøs for å møte sin nye sjef, og det ble ikke bedre av at redaktøren bryskt slo fast: – Du har fått deg en jobb, men du får sparken så snart du blir gravid eller roter deg borti et forhold med noen av de mannlige journalistene i avisen.
Nambi hadde nettopp avsluttet sin journalistutdanning fra Makerere-universitetet, og hun var ivrig etter å vise i praksis alt det hun hadde lært. Men ingen av foreleserne på universitetet hadde forberedt henne på en slik mottakelse. Ikke var hun gift, og ikke hadde hun planer om å få barn med det første - men redaktørens utbrudd gjorde henne usikker og forvirret.
Den måten Nambi ble behandlet på er ikke noe unntakstilfelle i ugandiske mediebedrifter. Redaktørene har en nærmest felles holdning til kvinnelige journalister. Holdningene har kanskje blitt en tanke mer liberale etter hvert, men noen mannssjåvinister hevder fortsatt at det er en belastning for avisen å ansette kvinnelige journalister. Nambi husker ennå at hun og andre kvinnelige kolleger måtte gjennom en seks måneders prøvetid før fast ansettelse, mens mennene som begynte samtidig fikk sine ansettelsespapirer undertegnet den første dagen de var på jobb.
Kvinnelige journalister i Uganda kjemper en kamp både for å øke kvinneandelen i ugandiske medier, og like mye for å få posisjoner i avisene som gir dem makt, innflytelse og påvirkningsmuligheter.
En undersøkelse som nylig ble gjennomført i de to ledende avisene, New Vision og The Monitor, avslørte at kvinnene holder til nederst på rangstigen. De har liten innflytelse på egen arbeidssituasjon og langt mindre innflytelse på avisdriften som helhet.
Av totalt 60 redaksjonelle medarbeidere i New Vision var bare 12 kvinner. I The Monitor var det bare fem kvinner i et kollegium på 25. De fleste kvinnene var vanlige journalister eller assistenter på avisdesken. New Vision har en kvinnelig assisterende nyhetsredaktør, mens The Monitor har en kvinnelig ansatt som er assisterende redaktør. Det er toppen av rangstigen så langt. Totalt har de to avisene vel 60 000 abonnenter og løssalgskjøpere, og regnes naturlig nok som betydelige påvirkere og beskrivere av virkeligheten i Uganda
De mannlige redaktørene er åpne om kjønnsdiskrimineringen i mediene i Uganda, men de har liten tro på en snarlig endring.
- Kanskje vi har kvinnelige sjefer i avisene når jeg blir pensjonist - eller når jeg dør. Neppe før, uttaler en av de seks mannlige redaktørene i The Monitor.
Det utdannes stadig flere kvinnelige journalister i Uganda, men mange vil heller ta fatt på en «mykere» karriere som frilansere eller gå inn i PR-bransjen enn å gå inn i den aggressive avisbransjen. Det er synd, for da er det færre journalister som kan ta hensyn til kvinners prioriteringer, interesser og forventninger. Den virkeligheten som beskrives for offentligheten er i mange tilfeller menns virkelighet eller kvinners virkelighet tolket av menn.
Men noen vil gjøre noe med skjevfordelingen. Uganda Media Women Association (UMWA) organiserer ikke bare kvinnelige journalister i Uganda, de utgir også sitt eget tidsskrift. «The Other Voice» kommer ut fire ganger i året, og skriver om begivenheter og utviklingstrekk som hovedavisene overser. Tidsskriftets første utgave i 1998 tok blant annet for seg diskrimineringen av kvinner i de gamle eiendomslover i Uganda. Dette skjedde samtidig med at politikerne i landet behandlet nye eiendomslover, der etter hvert kvinnene ble tatt hensyn til.
Kanskje er vi unge, kvinnelige journalister i Uganda for utålmodige. Vi vet jo at kvinners stilling i media henger sammen med hvordan kvinner er stilt i samfunnet som helhet. Menn dominerer overalt, hjemme og på arbeidsplassene, i utdanning og politikk. Fortsatt vokser det opp mange kvinner i Uganda som tror at de er underlegne menn i alt og ett.
For meg er det viktigst å satse på likestilling på arbeidsplassene. For oss kvinner er ikke nok bare å ha en jobb, vi må spørre oss hva slags jobb vi har - eller vil ha. Heldigvis har det blitt stadig flere positive rollemodeller; jenter som har arbeidet seg opp fra å være te-kokere, vaskehjelper og sekretærer til banksjefer, og til og med til journalister.
Sylvia Juuko er journalist i avisen The Monitor i Kampala, Uganda og korrespondent for bladet Mango, utgitt av Norsk fredskorpssamband. Hun er også medlem av Uganda Media
Women Associa-tion (UMWA)
