PRIDE blir selvgående

PRIDE Tanzania har som mål at organisasjonens drift i løpet av dette året skal ha like store inntekter som utgifter. Dette vil skje etter at NORAD, som den klart viktigste bistandsgiver for programmet, har bidratt med nær 37 millioner kroner siden starten i 1993. Midlene er blitt benyttet til å bygge opp fondet for utlån, samt organisasjonsutvikling og opplæring.
Når PRIDE Tanzania samtidig har skrytt av en tilbakebetalingsprosent på langt opp på 90-tallet, og tatt lånerenter på mellom 20 og 40 prosent, har da også organisasjonen hatt et klart press på seg til å bli mer økonomisk selvstendig. Selvfinansieringen har, ifølge en grundig evaluering i 1999, økt kraftig fra ca 10 prosent i 1994 til 79 prosent ved utgangen av 1999.

50 000 låneklienter. PRIDE Tanzania legger stor vekt på orden og disiplin blant låneklientene, som i løpet av 2000 trolig vil nå et antall på 50 000. Også den nasjonale PRIDE-organisasjonen, inkludert de 22 avdelingene rundt om i landet, vil også gjerne framstå med et åpent og forståelig bokholderi.
Statistikkmaterialet er det i alle fall ikke noe å si på. Ved utgangen av 1999 var det 37 776 låneklienter (66 prosent kvinner), tilbakebetalingsraten var 100 prosent og utestående (ikke forfalte) lån var på vel 30 millioner kroner. Siden starten i 1993 er det gitt 123 888 lån på til sammen nær 130 millioner kroner (alle tall er regnet ut fra dagens dollarverdi i forhold til NOK). NORADs største bevilgninger til prosjektet var i 1997 og 1998, med en klar nedgang i 1999.

Nettverk. PRIDE Tanzania er en del av nettverket PRIDE Africa, som også omfatter liknende prosjekter i Kenya, Uganda, Zambia og Malawi. Mikrokreditt-modellen er bygget på erfaringene fra asiatiske Grameen Bank. Det vil si at små lån gis til menn og kvinner som er med i en gruppe der alle gruppemedlemmene er ansvarlige for lånene. Det spares og innbetales små sparebeløp hver måned, og gruppemedlemmene gir hverandre også råd om forretningsdrift og økonomisk styring i småprosjekter. Låntakerne investerer penger i sine egne foretak, som ofte er knyttet til handel, håndverk eller landbruk. Alle låntakerne møtes ukentlig til timelange møter i lokale PRIDE-sentre. Det er streng møteplikt.

Klare forpliktelser. - Hemmeligheten bak de gode resultatene i PRIDE er de klare og ufravikelige kravene som stilles til låntakerne. Våre betingelser er ikke omtrentlige: Er det møteplikt så er det møteplikt, er møtet klokka tre så er møtet klokka tre, skal det tilbakebetales 5000 shilling så er det akkurat 5000 shilling, ikke 4500. Presset på å oppfylle forpliktelsene kommer ikke minst fra de andre gruppemedlemmene, forteller Mary Ibrahim Likwelile i den store PRIDE-avdelingen for Kariakoo i Dar-es-Salaam.
Hele dagen kommer PRIDE-grupper inn til møter i det travle avdelingskontoret ved Kariakoo-markedet. Penger betales, telles og bokføres, og det inngås nye låneavtaler. Startlånene er normalt på vel 500 kroner. Ved plettfri tilbakebetaling og oppmøte på møtene, kan lånene etter hvert økes til vel 16 000 kroner per person.
- Systemet disiplinerer eller skremmer bort dem som vil stikke av med lånesummen. Gruppemedlemmene kjenner hverandre også såpass godt at investeringer i kriminalitet eller uærlighet normalt blir nedstemt, sier Shimimana Ntuyabaliwe, avdelingsleder for Buguruni.

Nødvendige investeringer. Juma Zuberi Shame (26) er blant dem som har fått lån av PRIDE Tanzania. Han driver Sportsman Kiosk i Magomeni-området i Dar-es-Salaam, og har investert det første lånet i innkjøp av et kjøleskap for å holde brusen kald.
- Det er et helt annet marked for kald enn lunken brus her i varmen. Det vil si at jeg nå selger kanskje fem ganger så mye brus som da jeg hadde flaskene til «kjøling» i en bøtte med vann. Det brukte kjøleskapet kostet litt over 500 kroner, og jeg hadde aldri klart å spare så mye penger på egenhånd. Nå tjener jeg penger nok til å tilbakebetale lånet mitt i PRIDE, og har fått mer til investeringer i varekjøp. Sportsman Kiosk har fått et større utvalg og har blitt mye mer populær enn for et år siden, forteller Juma.
Det er nok av dem som klager på det strenge regimet som gjelder i PRIDE, men Juma synes det er greit.
- Vi trenger press på oss for å spare og få betalt tilbake pengene, sier han.

Snart den rikeste… Helena Mtove har satt PRIDE-lånet i kyllingproduksjon. Hun har kjøpt flere kyllinger, bedre fôr og utvidet uthuset i bakgården.
- Jeg hadde aldri fått lån i en vanlig bank, og alle mine familiemedlemmer har mer enn nok med sine egne økonomiske bekymringer. Nå er det snart jeg som er den rikeste i familien, sier Helena.

Fortsatt noe behov for giverstøtte

PRIDE Tanzania regner med å være økonomisk selvbærende i løpet av 2000. Men Rahild G.A. Malima i Pride Africa understreker at dette dreier seg om den årlige driften, ikke for større omlegginger og utvidelser av programmet.
- Vi vil fortsatt trenge støtte fra og samarbeid med bistandsgivere, som NORAD, i forbindelse med utvidelse av PRIDE-programmet, sier Malima. Han tenker blant annet på PRIDEs ambisjoner om å utnytte lokale aksje- og obligasjonsmarkeder for både å skaffe seg og plassere kapital. Også andre større endringer i programmet kan medføre behov for økonomisk støtte fra bistandsgivere.
I tillegg til PRIDE Tanzania er det trolig at PRIDE Uganda vil klare seg på egne bein i løpet av 2000. PRIDE Zambia har nettopp startet sin virksomhet, mens PRIDE Malawi vil etablere seg i løpet av dette året. Normalt tar det fra tre til fem år å etablere en økonomisk selvbærende nasjonal PRIDE-enhet. Etableringstiden avhenger av hvor raskt programmet vokser.

Per Kr. Lunden er redaktør og daglig leder i
informasjonsbyrået Sørvis Presse & Informasjon