Prisbelønt norsk «jungeltraktor»
ÅS (b-a): Den ser ut som ei olakjerre, har initalene «GT» som står for «Getting There» og vant nylig Verdensbankens utviklingspris for 2006 på 150 000 dollar. Om noen måneder vil den norske oppfinnelsen være under utprøving i Senegal.
- Dette er på mange måter en uslipt juvel fordi den har så mange bruksområder, sier sivilingeniør og oppfinner, Svein Olaf Lie i firmaet Green Trac. Det var også tydeligvis juryen i Verdensbanken «Development Marketplace 2006» enig i. Av over 2500 oppfinnelser var «GT» én av 30 som vant.
Multikjøretøy. Lie har yrkesbakgrunn fra blant annet Transportøkonomisk Institutt og Norsk Folkehjelp. Sammen med professor Herman Qvam og verkstedet ved Universitet for miljø- og biovitenskap i Ås har han i 6-7 år jobbet med å utvikle kjøretøyet.
- «GT» er et eksempel på et prosjekt der en kan koble nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp, sier Lie.
Han ser for seg at kjøredoningen kan utplasseres og benyttes i for eksempel enkel landbruksproduksjon ute på landsbygda, være et transportkjøretøy som kan frakte folk og varer til og fra markedet samt et servicekjøretøy som kan være drivverk for produksjon av strøm, maling av korn og pumping av vann.
- Når og hvis hvis en nødhjelpskatastrofe inntreffer, så er kjøretøyet allerede på plass. Da kan den frakte for eksempel matvarer fra matvaresentrene og ut til befolkningen.
Kommer seg fram. For mens andre framkomstmidler i katastrofeområder ofte strever med å ta seg fram på grunn av mangel på veier - eller at de veiene som finnes er uframkommelige - så vil «GT» i de fleste tilfellene klare brasene.
- Derav navnet «GT» for Getting There, selv om han som sveiset ramma tror at bilen er oppkalt etter han, smiler Lie, og avslører at rammemakeren heter Gunnar Torp.
Lie forteller hvordan han i utviklingen av «GT» har gått 50-60 år tilbake i tid her i Norge, og hentet inspirasjon fra blant annet Gråtass-traktoren som innledet landbruksmekaniseringen her hjemme.
- Stikkordet er enkelhet. Hvis en skal gå over til mekanisert landbruk, så må utstyret være så enkelt som mulig, sier Lie, og forklarer at de i utviklingen av traktoren tok vekk så mye utstyr som mulig - uten at det skulle gå på bekostning av funksjon. Med alle deler som er tatt bort, blir det også færre deler som kan gå i stykker.
- Ikke minst blir «GT» enkel både å kjøre og å betjene.
Kjøreegenskapene demonstrerer han i en bratt skråning, der en normal traktor ville ha veltet.
- Vi har testet sideveis stabilitet på opptil 45 grader når kjøretøyet er uten last. Her ville en vanlig landbrukstraktor ha veltet på 32 grader.
Rask er den derimot ikke.
- Nei, den går ikke fort. Jo saktere, jo bedre. Den bør ikke over 30 kilometer i timen. Men det viktige er at den kommer fram.
Patent på drivlinje. Demonstrasjonstraktoren er satt sammen av motor og drivverk fra Volkswagen Caddy.
- Vi har patent på drivlinjen i kjøretøyet, forteller Lie og forklarer hvordan denne drivlinjen som forbinder for- og bakdel ved hjelp av en forhjulsdrevet motor lager et firehjulsdrevet kjøretøy.
- Og skulle motoren ryke, kan en enkelt bytte ut motorenheten med andre forhulsdrevne motorer.
Planteolje som drivstoff. I Senegal skal fem kjøretøy testes ut i Verdensbankens PROGEDE-prosjekt. Prosjektområdet er på størrelse med Hedmark fylke, og har 90 vegløse landsbyer.
- Vi regner også med at testperioden vil medføre utvikling og endringer av kjøretøyet, sier Lie.
Kjøretøyene som leveres til Senegal skal drives med lokalt produsert drivstoff - kaldpresset planteolje, som er basert på Jatropha-planten.
Lie avslører at akkurat drivstoffbiten, skulle han ønske å få forske mer på.
- Å kjøre på planteolje krever en del tilpasninger. Mitt ønske hadde derfor vært å ha et parallellt forskningsprosjekt her ved Universitetet i Ås, for så se hvordan våre erfaringer stemte overens med det en erfarer i Senegal, forteller Lie.
Tung prosess. Til tross for prestisjetung pris og bestilling på kjøretøyer til Senegal, så beskriver Lie prosessen fram til i dag som «tung».
- Mye av tiden har gått med til å få støtteapparatet til å bli interessert.
Han mener det er et tankekors at Verdensbanken vil ha kjøretøyet, mens norske myndigheter så langt ikke har vist interesse.
- De har sine regler å vise til, men det har vært en tung prosess, ja, sier han.
Uten pengene fra Verdensbanken, som skal brukes til å toppfinansiere prosjektet i Senegal, så ville det ifølge sivilingeniøren vært kroken på døra.
- Jeg solgte patent på oljetransport på jernbane til USA for noen år siden, som har gitt meg inntekter. Men uten pengene fra Verdensbanken, så hadde det ikke gått lenger.
Utvikling. Rik tror han heller ikke han blir på dette prosjektet.
- Da måtte vi i så fall ha laget et produkt som kunne ha dekket nisjemarkeder i Vesten, samtidig som vi kunne ha benyttet kjøretøyet i utviklingsland.
Nå gleder han seg til å reise til Senegal å se hvordan kjøretøyet kan løse arbeidsintensive oppgaver:
- Jeg har et bilde inne i hodet mitt av afrikanske kvinner i fargerike, flagrende gevanter som bruker kjøretøyet til å få fraktet varene sine til det lokale markedet. Tenk hva en slik mulighet kunne ha å si for deres utvikling, sier Lie entusiastisk.