Protestbølge preget av økonomisk krise, overvåking og politisk usikkerhet

Iran opplever nå den største protestbølgen siden Kvinne, liv, frihet-demonstrasjonene høsten 2022.

Protestbølgen startet da kjøpmenn før jul gikk til streik i protest mot kraftig prisstigning på matvarer og bensin, ukontrollert prisvekst og en dramatisk valutakollaps.

Demonstrasjonene skal nå ha nådd over 170 steder i 25 av Irans 31 provinser og minst 35 personer er drept og over tusen er arrestert, ifølge aktivister som følger utviklingen fra utlandet, skriver nyhetsbyrået AP.

Digital overvåking

Iranske myndigheter har det siste året i økende grad tatt i bruk digitale verktøy i overvåkingen av landets borgere. Regimet støtter også borgergrupper som overvåker sine landsmenn, viste en rapport fra FN-etterforskere i fjor vår. Det er derfor vanskelig å få informasjon om hva som skjer i landet.

Iran-ekspert, postdoktor ved det østerrikske vitenskapsakademiet i Wien, Eirik Kvindesland, bekrefter at det er svært vanskelig å si noe sikkert om størrelsen på protestene.

– Slik det framstår er imidlertid de pågående demonstrasjonene langt mindre i omfang enn de vi så etter Kvinne, liv, frihet-demonstrasjonene som fulgte etter dødsfallet på kurdiske Mahsa Aminis død høsten 2022, sier Kvindesland til NTB.

Godt rigget

Han mener regimet er godt rigget for å håndtere demonstrasjonene og peker også på at Irans øverste ledere har framstått som mer forsonende.

– Det iranske lederskapet har tatt en forsonende tone, og har uttalt at iranere har rett til å demonstrere mot økonomiske og politiske problemer og de har åpnet for dialog om problemene, sier Kvindesland.

– Men de har lovet å slå hardt ned på voldelige opprørere, legger han til.

Stor usikkerhet

Kvindesland peker på at situasjonen i Iran er endret siden tidligere demonstrasjoner og at det skaper en større usikkerhet om utviklingen.

– Iran var i krig med Israel og USA i juni i fjor og det ga regimet en knekk. Regimet har vært svært sikkerhetsfiksert, og lovet egen befolkning at de skal beskytte dem mot eksterne fiender. Regimet mistet derfor status blant iranerne da det viste seg at de ikke klart å beskytte dem mot angrepene fra USA og Israel, påpeker han.

USAs president Donald Trump har nå også advart Iran om store konsekvenser dersom myndighetene går løs på og dreper demonstranter.

Kvindesland mener at angrepet mot Venezuela og pågripelsen av president Nicolás Maduro har gjort det iranske regimet mer nervøse.

– I utgangspunktet tror jeg ikke på Trump når han sier at han vil gå inn i Iran for å beskytte demonstranter. Det er risikofullt, koste mye og Trump har jo heller ikke vist at han har stor sans for demonstranter og demokrati. Men Trump har vist at han er villig til å ta mer risiko enn man skulle ha trodd, påpeker Kvindesland.

– Selv om det er stor forskjell på Venezuela og Iran, er nok det iranske lederskapet veldig nervøse for hva Trump kan finne på, sier han.

Ikke en opposisjon

Det finnes ingen godt organisert eller samlet opposisjon i Iran på grunn av landets strenge restriksjoner på ytrings- og organisasjonsfrihet.

Kvindesland, som i fjor ga ut boka «Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender», mener det er et åpent spørsmål om hvordan demonstrasjonene utvikler seg.

– Det er nok en pågående strategidiskusjon blant demonstrantene, sier han og peker på at Iran befinner seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

– Iran er underlagt ødeleggende vestlige sanksjoner, import og eksport fungerer dårlig og den iranske valutaen mister verdi mot dollaren. Folk jobber mer, menS tjener mindre. De fattige blir fattigere, mens de rike blir rikere. Iranerne sliter med vanstyre og de har mye å demonstrere mot. Det startet som økonomisk misnøye, men det er allerede utvikleg seg til krav om regimeendring, sier Iran-kjenneren.

Avfyrte tåregass

Tirsdag okkuperte demonstranter Teherans Grand Bazaar, ifølge vitner. Sikkerhetsstyrker avfyrte tåregass og spredte demonstrantene, mens resten av markedet stengte ned.

Protesten i Grand Bazaar, som i århundrer har vært hjertet i både Irans økonomiske og politiske liv, er det siste tegnet på at demonstrasjonene trolig vil fortsette etter at landets valuta rijal tirsdag falt til et rekordlavt nivå, skriver AP.