Protester mot norsk vannkraft-prosjekt

I en stor annonse i Aftenposten i slutten av november protesterte en rekke mapuche-grupperinger mot SN Powers planer i Sør-Chile. Det het blant annet at selskapets planer «innebærer en trussel om å ødelegge hellige områder, tørrlegge viktige vassdrag og områder rundt elvemunninger, samt innføre en grunnleggende endring i vår levemåte». Mapuchene mener også at det norske selskapet ikke tar hensyn til grunnleggende urfolksrettigheter, som informert samtykke og medbestemmelse.
- Urfolk i disse områdene har svært dårlige erfaringer med slike store vannprosjekter, blant annet gjennom det kontroversielle Bio-Bio-damprosjektet. De er redde for hva som vil skje med dem når SN Power skal i gang med sine utbygginger. Mistenksomheten er stor, sier Miguel Utreras.
Han er selv chilensk mapuche-indianer, men har bodd i Norge i åtte år, hvor han blant annet jobber som utviklings- og urfolksrådgiver. I en fersk rapport, skrevet på oppdrag for Fivas (Foreningen for Internasjonale Vannstudier), har han kartlagt problemene som har oppstått mellom SN Power og mapuchene i noen kommuner i den 10. regionen i Chile.
- Dette er en svært sammensatt problemstilling, som reiser en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til urfolks rettigheter, sier Utreras.

Svak chilensk lov. I 1982 innførte diktatoren Pinochet en vannlov som gjorde det enkelt for utenlandske aktører å kjøpe vannrettigheter i Chile. Dette, kombinert med det faktum at Chile ikke formelt har anerkjent sitt urfolk, danner bakteppet for konflikten. Den nåværende presidenten, Michelle Bachelet, har varslet endring, og vil for fjerde gang forsøke å få med parlamentet på at Chile anerkjenner ILO-konvensjon 169 - den internasjonale konvensjonen for urfolks rettigheter. Mapuchene har i dag ingen juridisk rett til områdene de bor på, noe som har ført til mange konflikter i årenes løp. Utreras mener SN Power mangler kunnskap og kompetanse i møtet med mapuchene.
- Det er gjort feil i prosessen. SN Power har ikke behandlet mapuchene som urfolk, med de rettighetene de skal ha. Selskapet ser ikke det kompliserte bildet. De følger chilensk lov, og har slik sett sitt på det tørre. Men siden dette er et norsk, statlig selskap, bør de følge reglene og standardene som verdenssamfunnet er blitt enige om - og som Norge har vært aktiv forkjemper for - i møtet med urfolk, sier han.

Mer aktivt eierskap. SN Power er eid av Statkraft (50 prosent) og det bistandsfinansierte Norfund (50 prosent), og er dermed et helstatlig, norsk selskap.
- Har et statseid selskap et ekstra ansvar for å fremme urfolks rettigheter som helkommersielle, private selskaper ikke har?
- SN Power arbeider selvfølgelig selvstendig, men er likevel finansiert av staten. Den norske staten bør utøve et mer aktivt eierskap. Myndighetene har ikke gjort nok for å kreve at Chile signerer ILO-konvensjon 169. Det er heller ikke gjort nok for at norske selskaper har gode retningslinjer som samsvarer med øvrig norsk politikk når det gjelder urfolksrettigheter og andre menneskerettigheter, sier Miguel Utreras.
Urfolksbistanden har egne retningslinjer, basert på et rettighetsperspektiv. Norske statsbedrifter har ikke noe tilsvarende. Denne dobbeltheten har Utreras lite til overs for:
- Norge undergraver sin egen politikk når det blir så lite samsvar mellom bistand og business.
Han peker også på at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring sier at den ikke vil støtte privatisering av naturressurser - noe de likevel gjør gjennom et selskap som SN Power.
- Selskapet må nå bygge opp den kompetansen den mangler. Mapuchene vil ikke lenger ha en dialog med SN Power. Riktignok er det interne konflikter blant indianerne som også gjør dialogen vanskelig, men mapuchenes ønske om en uavhengig analyse av utbyggingsprosjektene bør lyttes til.

Ønsker dialog. SN Power stoppet det fysiske arbeidet i området for en måned siden, for å unngå en mer betent konflikt. Selskapet synes det er bra at Fivas har laget en rapport og at temaet kommer opp.
- Vi har ønsket dialog rundt prosjektet fra dag én. Rapporten peker på kommunikasjonsutfordringer som vi står overfor, og som vi tar på alvor, sier Nils Huseby, ansvarlig for SN Powers aktiviteter i Latin-Amerika.
- Hva sier du til kritikken om at dere mangler kompetanse og kunnskap i møte med mapuchene?
- Vi lærer hele tiden og er ydmyke i forhold til hvordan dialogen foregår. Vi har gjort vårt ytterste hele tiden, men ser samtidig i ettertid at noe kunne ha vært gjort bedre, sier Huseby.
Han understreker at ingen endelig beslutning om utbygging er tatt, og at viktige forundersøkelser gjenstår. Ingeniør- og miljøundersøkelser, som også inkluderer sosiale og kulturelle hensyn, tar normalt rundt tre år.
- Kontakten med urfolk er en viktig del av denne prosessen. Vi tok kontakt med lokalbefolkningen umiddelbart etter at vi hadde kjøpt fallrettighetene i mars i fjor, men fordi vi hadde kommet så kort i forundersøkelsene, hadde vi ikke så mye informasjon å gi. Dette gjorde at de trodde vi skjulte informasjon, sier Huseby.

Vil berolige. SN Power-sjefen har forståelse for skepsisen, med tanke på tidligere erfaringer med selskaper utenfra. Men han mener mye av redselen for SN Power er ubegrunnet:
- Vårt forretningsprinsipp er at vi skal bidra til bærekraftig utvikling i de prosjektene vi har. Vi nærer dyp respekt for mapuchenes levesett og tror vi kan bidra med noe positivt for dem. Dette dreier seg ikke om store dammer, men rene elvekraftverk og kraftverk i fjell, med så liten påvirkning som mulig på naturen. mapuchenes syn på fjell som hellige, er ett av punktene vi vil ha en dialog med dem om.
Huseby forteller at de har opprettet fire informasjonskontorer, ansatt sosialantropologer og mapucher i arbeidet for en bedre dialog, samt invitert til åpne folkemøter.
- Vi følger Verdensbankens standarder, som er langt strengere enn Chiles. Vi ønsker også å følge ILO-konvensjon 169, men siden Chile ikke har ratifisert den, er ikke rammene for hvordan det skal gjøres på plass.
Huseby mener det er viktig at alle norske selskaper, statlige eller private, har høye standarder på miljø og samfunnsansvar.
- Det norske samfunnet har høye forventninger til norske selskapers oppførsel ute. At norske selskaper generelt har et godt omdømme er en stor fordel når vi opererer utenlands. Det gir oss en troverdighet og vi ses på som en seriøs aktør. Men hvordan vi skal kommunisere dette til lokalsamfunn som mapuchenes, er fortsatt en utfordring.

Mapuchene i Chile:
• Rundt 1,5 millioner personer.
• Blant de fattigste i landet. Lever i snitt ti år kortere enn resten av befolkningen.
• Spanjolene klarte ikke å kolonisere mapuchene.
• Fra midten av det 19. århundre begynte den chilenske staten å overta store landområder fra mapuchene. Mange indianerreservater ble opprettet.

SN Power
• Dannet i 2002
• Har som formål å utvikle fornybar energi i nye vekstmarkeder
• Har investert rundt fire milliarder i egenkapital i vann- og vindkraft i Nepal, India, Chile, Peru, Sri Lanka og Filippinene
• Eies av Statkraft og Norfund.