Rådslag om omstridt jord

Det sitter 20-30 mannfolk i en sirkel midt ute på en gresslette i det nordlige Afghanistan. I en dal som ligger klemt inn mellom spisse fjell og en høy blå himmel. De sitter der på tredje timen, rett på bakken, under den steikende sola.
Omtrent halvparten er usbekere og kommer fra landsbyen Gul Qoduq, den andre halvparten har arabisk avstamning og kommer fra landsbyen Takht-i-Eshan. Fram og tilbake går diskusjonen. De er uenige om hvem som eier et landområde.

Strid om jord. Usbekerne sier at 400 familier fra deres landsby kjøpte jorda for mange år siden, og de har drevet jordbruk der i lange tider. Men da borgerkrigen herjet på nittitallet, måtte de flykte til Jawzjan-provinsen lenger øst. I over ti år levde de som flyktninger der. Etter at Taliban og deres sympatisører mistet kontrollen i Faryab-provinsen, vendte de hjem igjen. Og nå vil de ha tilbake jorda si.
Problemet er at de som bor i Takht-i-Eshan, overtok jorda mens den lå ubrukt. De har bygd hus der og bruker området både som beiteområde og til jordbruk. De mener jorda egentlig er deres, og at usbekerne bare lånte den før de måtte flykte.

Typisk konflikt. Denne type konflikt - uenighet om hvem som eier jord - er ikke uvanlig i dagens Afghanistan. I et land som har vært preget av krig og kaos de siste 30 årene og hvor millioner har måtte flykte fra hjemmene sine, blir det lett uenighet om hvem som eier eller har bruksrett til jordområder eller bygninger. Ofte mangler folk papirer som kan bekrefte hvem som eier hva og som regel finnes det heller ikke noe offentlig register eller arkiv. I noen tilfeller går tvistene så langt at partene griper til våpen. Et mer fredelig alternativ for å løse slike konflikter er at partene møtes i en jirga. Det er en tradisjonell institusjon, en slags rådslagning hvor representanter for partene i felleskap forsøker å bli enige om en løsning.

Latter. Som regel fungerer en respektert og uavhengig tredjepart som megler. I denne jirgaen er det Flyktninghjelpens Ashraf Yama som megler. Han har tidligere jobbet mange år både som advokat og dommer. Nå sitter han innerst i sirkelen og styrer forhandlingene med dyp, rolig stemme.
Mesteparten av tida er diskusjonen gemyttlig og samtalen mellom de to partene flyter godt. Når de som har mest respekt og er mest veltalende snakker, nikker tilhengerne og mumler sitt samtykke. Av og til er det noen som kommer med en god replikk eller en vits. Da runger latteren utover gressletta, mannfolka slår seg på låret med sterke arbeidshender og ler så de værbitte ansiktene nesten forsvinner i smilerynker.
Men et par ganger blir stemningen også amper. Unge sinte menn begynner å rope og presser seg inn i sirkelen der de eldste sitter. Men de blir kjapt roet ned. Et par av de verste hissigproppene får en hånd på skulderen og blir geleidet vekk til en røyk og en kopp raseridempende te.

Foretrekker jirga. Bulbul er en av de som representerer de usbekiske familiene. Han tar ofte ordet og begge parter lytter oppmerksomt når han snakker. Til Bistandsaktuelt forteller han at de foretrekker å løse denne konflikten gjennom en jirga og ikke gjennom det formelle rettsystemet.
- Vi er fattige folk og denne jorda er veldig viktig for oss. Men vi har ingen mulighet til å betale alle de bestikkelsene som må til for å vinne saken i en rettssal i Maymane. Derfor er en jirga mye bedre for oss, sier han.
Også Sakhridad, som er en av lederne for de familiene som har overtatt jorda etter at usbekiske familiene måtte flykte, sier at de foretrekker denne tradisjonelle måten å løse konflikten på.
- Det er bra at vi møtes ansikt til ansikt for å forhandle. Det forhindrer at dette sklir ut og blir et større problem. Vi skal nok finne en løsning, men det må være en løsning vi kan leve med, sier han.

Mindre korrupsjon. Knut Mæhlumshagen leder Flyktninghjelpens arbeid med å hjelpe flyktninger med råd og juridisk hjelp. Mange av sakene handler om å forsøke å hjelpe folk som vender hjem igjen, med å få tilbake hus og jord som tidligere var deres. Ifølge Mæhlumshagen foretrekker afghanerne som hans organisasjon hjelper, i åtte av ti tilfeller å bruke en jirga framfor det vanlige rettsapparatet. Særlig på landsbygda er jirga ansett som et godt alternativ for konfliktløsning.
Han mener det er flere grunner til at jirgaene er mer populære enn vanlig domstoler.
- De er raskere, billigere, det er lettere å få en sak opp og ikke minst er de mindre utsatt for korrupsjon. Dessuten åpner jirgaen for mer aktiv deltagelse fra partene, samt kreativitet og fleksibilitet i avgjørelsen, sier han.

Felles erklæring. På gressletta utenfor Shur Bazar er megler Ashraf Yama i ferd med å runde av jirgaen. Etter en del diskusjon er de to partene blitt enige om en felles erklæring. Den blir skrevet ned og lest opp slik at man er sikker på at alle har fått med seg hele innholdet. De viktigste representantene for de to sidene signerer ved å stemple dokumentet med tommelen. De blir enige om å møtes igjen i løpet av en måneds tid.
Yama er forsiktig optimist, selv om han sier det er en vanskelig sak.
- Det dreier seg om et stort landområde og to ulike folkegrupper. Det er viktig å gå sakte fram slik at situasjonen ikke blir fastlåst. Nå har vi hatt fem jirgaer i denne saken og skal ha tre til. Jeg tror vi finner en løsning, sier han.