Redd Barna på kvinnetoppen

Jentene strømmer til fag som utviklingsstudier og utgjør bortimot 80 prosent av studentene. De norske frivillige organisasjonene er kvinnedominerte arbeidsplasser, der mellom 46 og 75 prosent av de ansatte er kvinner. Arbeidsforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Nina Amble, mener at de frivillige organisasjonene også er gode på andel kvinnelige ledere. Kvinneandelen for ledere, mellomledere og i styret er lavest hos Strømmestiftelsen med 32 prosent, høyest hos Redd Barna med 64 prosent.

Veldig bra. - Ut i fra tallene på kvinnelig ansatte i organisasjonene og antall kvinner i lederstillinger vil jeg si at bistandsbransjen skiller seg positivt ut i forhold til andre kvinnedominerte bransjer, sier Amble, som blant annet jobber med kvinne- og kjønnsperspektiv i bedrifter og organisasjoner.
- Jeg synes tallene er veldig bra. Dette virker som en bransje hvor kvinnene er på vei oppover, mener Amble.
Hun tror mange kvalifiserte kvinner i lavere stillinger trolig vil føre til enda flere kvinner også på generalsekretærnivå.
- Jeg vil nesten advare mot det motsatte - nemlig at en organisasjon som Redd Barna burde få flere menn inn i organisasjonen, sier Amble, og viser til hvordan hele 75 prosent av organisasjonens ansatte er av hunkjønn.
- For å være likestilte bør fordelingen være et sted mellom 40 og 60 prosent, sier Amble.

Lavere lønn. Generalsekretær i Redd Barna, Gro Brækken, deler Ambles bekymring over at organisasjonen hun leder har for få menn.
- Vi ønsker oss flere menn fordi vi tror det er viktig å ha en blanding både når det gjelder kjønn, alder og kompetanse, sier Brækken.
Hun tror imidlertid at mange kvinner søker seg til Redd Barna utfra verdier. Dessuten peker hun på hvordan lønn kan være en årsak til at bransjen fylles opp av kvinner.
- Som hjelpeorganisasjon skal vi ikke være lønnsledende, men ha lønninger som ligger i underkant av det offentlige. En slik lønnspolitikk passer ikke alltid sammen med menns oppfatning av å være hovedforsørger i en familie.
- Men hvorfor er det da bare mannlige generalsekretærer, med unntak av deg?
- Kanskje fordi disse lederjobbene er attraktive både for menn og kvinner, slik at det blir et større tilfang også av mannlige søkere, sier Brækken.

Søker ikke lederjobbene. I Strømmestiftelsen er ledergruppa mannsdominert med 12 menn og 3 kvinner på leder- og mellomledernivå, noe som gir en prosentandel kvinnelige ledere på 20 prosent. Takket være flere kvinner i styret ender likevel den samlede kvinneprosenten på 32.
- Vi vil veldig gjerne ha flere kvinner i ledelsen. Kvinneandelen vår er altfor lav, og det opplever vi som uheldig, sier Ole Kristian Lauvland, administrasjons- og personalsjef i Strømmestiftelsen.
Lauvland sier organisasjonen nå har skjerpet fokus på å øke antall kvinner, men at det må skje «ved naturlig avgang».
- Hvis noen slutter eller går av med pensjon, får vi mulighet til å endre tallene. Vi skal ha de beste, men vet at det finnes mange kvalifiserte kvinner der ute. Det vi ser er at det er færre kvinnelige enn mannlige søkere til lederjobbene, sier han.

Rekrutterer utenfra. Lauvland synes det er vanskelig å gi noen god forklaring på hvorfor det er flere menn enn kvinner på toppen, så lenge bistandsbransjen generelt er kvinnedominert.
- Strømmestiftelsen har totalt sett 46 prosent kvinner på hovedkontoret. Er det ikke mulig med internt opprykk?
- I praksis er det lite av det. De fleste ledere kommer utenfra.
- Tror du det har innvirkning på arbeidet deres at dere har så få kvinner i ledelsen?
- Det er alltid en fordel å ha begge kjønn representert på alle nivåer. Og det er jo litt absurd at vi har relativt få kvinner i ledelsen når mye av vårt arbeid i Sør er rettet mot kvinner, sier Lauvland.