– Ikke glem hvor verdens fattige bor
Kirkens Nødhjelp advarer utenriksminister Børge Brende mot å «glemme» de fattige i mellominntektsland når kursen for Høyre/Frp-regjeringens nye bistandspolitikk skal legges.
Tidligere denne måneden la Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fram statistikken for norsk bistand i 2013. Der framgikk det at til sammen 116 land i verden hadde mottatt store og små bistandsoverføringer fra Norge.
– Per i dag er innsatsen spredt for tynt: over for mange land og prosjekter. Et viktig tiltak for å sikre mer effektiv bruk av bistandsmidler, er å konsentrere innsatsen, kommenterte Brende.
Tidligere har utenriksministeren tatt til orde for å konsentrere mer av innsatsen om de fattigste landene, og særlig Afrika, mens bistanden til mellominntektsland primært skal konsentreres om menneskerettigheter og demokrati.
Kirkens Nødhjelp er enig med Høyre-politikeren i hovedprinsippet: at konsentrasjon, om færre land og temaer, kan gi bedre effektivitet. Men organisasjonen advarer mot å ta utgangspunkt i grove statistikk-kategorier som «minst utviklede land», «mellominntektsland» og nasjonalinntekt per innbygger.
Store befolkninger
– Det er grunn til å minne om at over 70 prosent av verdens fattige bor i mellominntektsland, sier leder av KNs utviklingspolitiske avdeling Wenche Fone.
Mange mellominntektsland har store befolkninger. Fone mener at det er viktig at Norge fortsetter å gi bistand som kan komme de fattige i land som India, Indonesia, Nigeria og Brasil til gode. Selv om befolkningene er rike på papiret, vil levekårsstatistikk avsløre store inntekts- og levekårsforskjeller.
Fone øyner likevel håp om en bedre framtid for landenes fattige, utfra den politiske debatten som foregår i landene selv.
– Mange av mellominntektslandene har sterke folkelige organisasjoner, som jobber jevnt og trutt for å fremme de fattiges sak. Dette er organisasjoner som har politisk gjennomslagskraft, og som det er svært viktig å støtte. Om de klarer å flytte budsjetter eller lovverk bare noen millimeter i riktig retning, så vil det kunne få enorm betydning for de fattige, sier Fone.
«Smart bistand»
«Smart bistand» heller enn ingen bistand, mener Fone er resepten for framtidas norske bistand til mellominntektsland. Med en slik tilnærming mener hun det er mulig å få langt mer effekt og verdi ut av bistanden enn den direkte kroneverdien av bistanden.
Tidligere i år besøkte hun KNs partnerorganisasjoner i Brasil, INESC (Instituto de Estudos Economique e Socialis) og ISA (Instituto Socioambiental). Begge er eksempler på organisasjoner som har maktet å komme i en konstruktiv dialog med myndighetene – og oppnår resultater, mener hun.
– Hvis slike organisasjoner makter å endre statsbudsjettet i Brasil 3 prosent i retning av de fattige, så betyr det mye mer for de fattiges livssituasjon enn hele den tradisjonelle bistanden til landet, sier Fone.
KN har allerede spilt inn sine synspunkter på hvordan en konsentrasjon av bistanden bør skje. Organisasjonen mener bistanden bør kunne fortsette i tilfeller der Norge har «særlige fortrinn» i form av kompetanse eller der vårt bistandsengasjement er tuftet på dype historiske røtter. «Særlige fortrinn» kan for eksempel være olje- eller fiskerikompetanse.
Samtidig mener organisasjonen, ikke overraskende, at bistand via sivilt samfunn vil kunne erstatte stat-til-stat-bistand i land der Norge trapper ned sitt bilaterale engasjement.
Fokus-land
I et intervju med Aftenposten nylig tok utenriksministeren til orde for en ny og mer koordinert utviklingspolitisk innsats i såkalte «fokus-land». I disse landene skal norske aktører kunne bidra på ulike måter gjennom handel, investeringer og bistand.
– KN har lenge vært en pådriver for et større norsk engasjement innen handel og investeringer i utviklingsland, blant annet fordi afrikanske ledere selv sier at de trenger det. Hvis en nysatsing på «fokusland» vil innebære en mer koordinert og samstemt innsats, så er det noe vi ønsker velkommen, sier Fone.
Organisasjonen har nylig tatt initiativ til en rapport der instituttet International Law and Policy Institute (ILPI) har analysert situasjonen i mellominntektsland og mulige politiske veivalg for Norge og norsk bistand.
Gi folk egen makt!
Rapporten trekker opp tre mulige hovedtilnærminger for norsk politikk: et land-perspektiv med fokus på de fattigste og mest sårbare landene, et befolknings-perspektiv med fokus på fattige mennesker uansett hvor de bor og et innovasjons-perspektiv der instituttet beskriver ideer for en moderne tilnærming til bistand.
Rapporten tar til orde for nytenkning fra bistandsgiveres side utover tradisjonell bilateral bistand, og konkluderer at «bistandsstrategier og –programmer bør utformes med sikte på å gi folk egen makt, og å motvirke ulikheter og sårbarheter slik at en genuin endring kan finne sted». ILPI mener at fokus må være «på fattige folk og ikke fattige land og at fattigdom ikke bare ses på som et spørsmål om «å nå null», men om å bli der, og å unngå en ny fattigdomsutvikling.»
