Forsinket arbeid for åpenhet ’svekker troverdigheten’
Et internasjonalt initiativ med hovedkontor i Oslo sliter med å få land med store olje- og minaralressurser til å vise større åpenhet om inntektene fra denne virksomheten.
Denne uken gikk fristen ut for godkjenning av 19 kandidatland til det internasjonale EITI-initiativet, som arbeider for større åpenhet om inntekter fra olje- og mineralressurser. Ingen av landene har innfridd kravene.
Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) arbeider for å få myndigheter og selskaper til å offentliggjøre pengestrømmene rundt utvinningen av naturressurser. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo.
- Et stort spørsmålstegn henger over EITIs effektivitet som en internasjonal standard for transparens og ansvarlighet for olje- gass- og gruveindustrien, erklærer Publish What You Pay, en koalisjon av organisasjoner som var sentral i etableringen av EITI i 2002 og er representert i organisasjonens styre.
Land som slutter seg til EITI-initiativet skal:
* Sørge for at myndighetene offentliggjør sine skatteinntekter.
* Selskapene som utvinner naturressurser skal også offentliggjør hva de betaler.
* Fremme åpenhet om inntektene.
Kanditatlandene har hatt to år på seg til å gjennomføre en godkjenningsprosess, som skal sikre at tiltak for å fremme åpenhet har blitt gjennomfør i landet.
En av de første store prøvene for initiativets vellykkethet skjedde denne uken, da fristen for validering gikk ut for 19 av EITIs kanditatland. Ingen av landene som ønsker å sluttet seg til initiativet har klart å innfri kravene innen fristen.
Aserbadjan og Liberia, som fullførte sin prosess i fjor, er de eneste landene som til nå er godkjente eller validerte medlemmer av EITI.
Politisk vilje avgjørende
Blant de øvrige landene ser man svært ujevn progresjon. Anders Tunold Kråkenes, kommunikasjonssjef i EITI-sekretariatet, ser en sammenheng mellom landene som har politisk vilje og der arbeidet har kommet lengst.
- Mange land ikke hatt den nødvendige politiske viljen, men det har også tatt lengre tid enn det styret gikk utifra da fristene ble satt. Vi må huske på at det er første gang EITI-prosessen skal bli validert i så mange land, forteller Kråkenes.
EITIs styreleder Peter Eigen uttaler i en pressemelding at en "enorm mengde arbeid" har blitt gjort i kanditatlandene de siste månedene etter hvert som dødlinjen nærmet seg.
Landene som ikke har møtt dødlinjen har søkte om utsatt frist til å fullføre godkjenningsprosessen. Det kan de få dersom uventede hendelser har oppstått som har kunnet forsinke prosessen. Et av kanditatlandene, Guinea, har frivillig suspendert sitt kandidatur etter et statskupp. Også Niger og Madagaskar opplevd statskupp siden deres kandidatur ble lansert.
EITIs styre skal diskutere veien framover på sitt styremøte i midten av april. Da vil det også bli klart hva som skjer med kandidatlandene som ikke har overholdt fristen.
- Nei til spesielbehandling
Organisasjonen Global Witness erklærer at EITI står overfor en "stor prøve på sin troverdighet". Diarmid O'Sullivan mener EITI må være transparent og følge reglene nøye i sin behandling av landene som har blitt hengende etter.
- Noen land har gjort imponerende framskritt, mens andre åpenbart har vært hengende etter i årevis. Ethvert tegn på spesialbehandling av de sistnevnte vil undergrave troverdigheten til hele initiativet, mener O'Sullivan.
EITI-land med frist 9. mars 2010
| Har ikke begynt godkjenningsprosessen | Har begynt godkjenningsprosessen | Har levert utkast til godkjenningsrapport | Er godkjent |
| Jemen Sierra Leone Madagaskar Sao Tome & Principe Guinea (suspendert) | Mali Mauritania Niger Peru Kongo-Brazzaville Kongo-Kinshasa Equatorial Guinea | Mongolia Gabon Timor-Leste Kasakhstan Kamerun Kirgisistan Ghana Nigeria | Aserbadjan Liberia |
f
