– Migrasjon kan løse Vestens behov for arbeidskraft

Leder for FNs utviklingsprogram UNDP, Helen Clarke kommer tirsdag på et to dager langt besøk til Norge. UNDP-administratoren skal blant annet møte statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og kronprins Haakon.

-Det er viktig for meg å dra til Norge for å pleie forholdet til en så stor giver, sier UNDP-sjefen i et eksklusivt intervju med Bistandsaktuelt i New York.

-Jeg er jo godt kjent med Norge. Jeg har vært der på skiturer hvert år de siste seks-sju årene, og jeg kjenner folk der, smiler Clarke.

På agendaen for møtene i Oslo står blant annet tusenårsmålene, UNDPs arbeid innenfor demokratisk styresett, krise- og konfliktforebygging og klimatoppmøtet i København.

Kritisk rapport

Clarkes besøk kommer bare noen få uker etter fremleggelsen av UNDPs årlige Human Development Report. Der er hovedbudskapet at migrasjon og innvandring i stor grad kan bidra til utvikling og være en løsning for mange vestlige lands utfordringer med å finne arbeidskraft. Men Vestens barrierer er et hinder for migrasjon og utvikling, ifølge rapporten.

- Hva er det viktigste som må gjøres for å legge til rette for økt migrasjon?

- For det første er viktig å understreke at rapporten ikke tar til orde for ukontrollert migrasjon. Det er ikke i noen sin interesse. Men rapporten utfordrer land til å tenke over nøye gjennom sin innvandringspolitikk, sier Clarke, som i kraft av å være UNDP-leder kun har to over seg i FN-hierarkiet.

Misforhold

- Mange land i Vesten har aldrende befolkninger og et behov for arbeidskraft, særlig ufaglært arbeidskraft. Men det er en tendens til å ha en politikk for faglært innvandring og å glemme de ufaglærte, sier Clarke, som legger til at årets Human Development Report ikke er UNDPs offisielle posisjon om migrasjon:

- Den er utarbeidet av Human Development Report Office, og som organisasjon er vi nøytrale til den. Men den er en plattform for debatt om viktige spørsmål, sier hun.

Clarke fremhever at rapporten utfordrer regjeringer verden over til å se på misforholdet mellom behovet for arbeidskraft og innvandringspolitikken.

- Hvilke politikk fra din egen tid som statsminister i New Zealand skulle du ønske andre land, som Norge, innførte?

- Alle land får utforme sin egen politikk. Men vi hadde for eksempel en årlig innvandringskvote på litt over 1 prosent av befolkningen.

- Små land som Norge klarer ikke alltid å tilby alle jobber folk ser etter, og derfor må personene som reiser ut av landet erstattes.

Norge strammer inn

Omtrent samtidig med UNDP-rapporten kom regjeringen Stoltenberg med sin nye regjeringsplattform, der det strammes inn i innvandringspolitikken. I Soria Moria II tar regjeringen blant annet til orde for å ”redusere antallet personer uten behov for beskyttelse som søker asyl i Norge. Og løpende vurdere behov for nye tiltak for å oppnå dette”. I tillegg vil den ”heve terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag”.

Men Helen Clarke kommer ikke til å rette kritikk mot statsminister Jens Stoltenberg under Norgesbesøket.

- Hva vil du be norske myndigheter om under besøket?

- Akkurat som vi utarbeidet vår innvandringspolitikk i New Zealand, og må Stoltenberg få utarbeide sin for Norge. Hvert enkelt land må vurdere hva deres behov for arbeidskraft er, sier Clarke.

Hun mener det er uansvarlig å be land ta imot innvandrere dersom det ikke finnes jobber for dem.

- For at innvandrere skal kunne integreres, så må det være en åpning for dem i arbeidsmarkedet. Tilfellet nå er jo at mange land har høy arbeidsløshet, men det vil forandre seg, sier den 59 år gamle UNDP-sjefen.

Rekruttering av nordmenn

På agendaen under møtene med regjeringen står også rekruttering av nordmenn til UNDP. Regjeringen har presset hardt på for å øke antall nordmenn i organisasjonen. Den har i tildelingsbrevene gått langt i å knytte størrelsen på støtten til antall stillinger, noe som er svært uvanlig.

- Hva synes du om denne sammenblandingen?

- Jeg har aldri personlig følt at det norske bidraget er knyttet til antall norske stillinger. Mange land tar opp rekruttering, og mitt svar er: Send oss deres beste folk! sier Helen Clarke til Bistandsaktuelt.

I forslaget til statsbudsjett får UNDP like mye penger i 2010 som i år, rundt 860 millioner, i tillegg til penger fra andre poster.

- Ingenting har overrasket

Helen Clarke ble som første kvinne historisk da hun fikk jobben som sjef for FNs utviklingsprogram i vår. Bak seg hadde hun da en lang politiske karriere, toppet med ni år i strekk som New Zealands statsminister. På spørsmål om hvordan det er å være ute av politikken, svarer hun:

- Det er bra! New Zealand er i likhet med Norge et lite land. Og jeg var vel i mange år en stor fisk i en liten dam. Men det kommer en tid da man må forlate dammen, og det har jeg satt pris på.

- Hva har overrasket deg så langt?

- Ingenting. Ingenting, svarer Clarke og fortsetter:

- Hvorfor skulle noe overraske meg? Jeg har hatt enorme muligheter til å reise i min karriere og til å til delta på internasjonale toppmøter. Jeg visste hva jeg gikk til.

Dragkamp

- Hva tenkte du om mulighetene for å få denne jobben da USA plutselig fremmet hele fem kandidater?

- Jeg mente det ville bli tatt en beslutning om de skulle velge en leder som hadde nettverket og kommunikasjonsevnene, eller en kandidat med bakgrunn i utviklingsarbeid. Dersom man gikk for en leder, var det bare en kandidat, sier Clarke til Bistandsaktuelt.

Hun avviser at det var noen sammenheng mellom dragkampen toppjobben i UNDP og plassene i FNs menneskerettighetsråd. Da USA kom på banen var de tre plassene i ”Vestgruppen” allerede fylt av Belgia, Norge og New Zealand. Men da USA annonserte sitt kandidatur, trakk New Zealand seg.

- Jeg er helt uenig i New Zealands beslutning om å trekke seg som kandidat. Men det har uansett overhodet ingen sammenheng med denne jobben, sier Clarke på kontoret i vis-à-vis FN-bygningen i New York.