
Tøffere for jenter etter finanskrisen
Jenter har lenge har vært systematisk diskriminert. Da finanskrisen rammet, var det jentene i fattige familier som ble hardest rammet, viser en ny rapport fra Plan.
Plans årlige Jenterapport tar i år for seg jenters økonomiske situasjon, spesielt sett i lys av finanskrisen. Rapporten viser at hele 70 prosent av 1,5 milliarder mennesker som lever på under en dollar dagen er jenter og kvinner.
- Når jentene ikke får mulighet til å ta benytte sitt potensial, og bidra til utvikling, er dette først og fremst diskriminerende. Men det er også sløsing av et lands ressurser, sier Helen Bjørnøy, generalskretær i Plan Norge.
Flere enn 100 millioner jenter i verden er involvert i barnearbeid. Et flertall av disse er under 16 år. De jobber i dårlig regulert arbeid, som hushjelpstjeneste og industri. De utsettes daglig for rettighetsbrudd. Mange opplever likevel at det er deres eneste alternativ for å skaffe litt penger til overlevelse.
Det er et stort problem at jenters økonomiske rettigheter ikke blir ivaretatt, slik som tilgang til utdanning, regulert arbeid, arv og jord.
- Til tross for at mange av de internasjonale konvensjonene er vedtatt, blir jenter allikevel diskriminert i praksis. Dette kan ikke fortsette, mener Bjørnøy.
I Jenterapporten kommer det fram at investering i jenters utdanning lønner seg for hele samfunnet:
- Jo mer utdanning en jente får, jo større potesial har hun til å bidra til utvikling og vekst.
- Ett års ekstra skolegang øker en jentes fremtidige inntekter med 10-20 prosent.
- Jenter som har gått på ungdomsskolen tjener 2000 dollar mer per år enn jenter som kun fullfører barneskolen.
- Jenter som får gå på skole gifter seg senere, holder seg friskere, føder barn som blir sunnere og har større sjanse for å overleve, og de prioriterer skolegang til egne barn.
- Det er også en positiv sammenheng mellom et lands BNP, og antall utdannede jenter.
- Utdanning av jenter derimot er nøkkelen ut av fattigdomsspiralen, sier Helen Bjørnøy.