Riktig prinsipp, vanskelig praksis

Generalsekretæren i Care Norge, har lang felterfaring fra blant annet Afghanistan og Kambodsja. Han støtter prinsippet om nulltoleranse, men innrømmer at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.
- Det er tilfeller der en må velge mellom pest og kolera. Afghanistan er ett av de vanskeligste landene å jobbe i med tanke på korrupsjon. Her kan en oppleve å måtte betale for eksempel krigsherrer for å få fram nødhjelpstransporter. En må da velge om en vil godta kravet for å komme videre. Dette illustrerer at politikk er én ting, mens virkeligheten kan være en annen, sier Andersen.
- Mener du at det i noen tilfeller kan være riktig å bryte prinsippet om nulltoleranse og betale for å få fram for eksempel medisintransporter?
- Jeg mener at en må ha det som et prinsipp, så får heller unntakene bekrefte regelen, sier Andersen.
Han viser til erfaring fra Kambodsja, også det et land der korrupsjon er svært utbredt.
- Selv om det var vanskelig å praktisere prinsippet om nulltoleranse, så gikk det an, sier Andersen.

Honnørord. - Nulltoleranse er et honnørord som en slår om seg uten å gå nærmere inn på de politiske årsakene til hvorfor det blir slik, sier tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssen.
Hanssen understreker at han ikke støtter korrupsjon, og viser blant annet til hvordan Norsk Folkehjelp brukte fire år på å løse de problemene organisasjonen fikk ved Nairobi-kontoret og i forhold til kenyanske myndigheter.
Han etterlyser likevel gode grep for hvordan en kan få bukt med korrupsjonsproblemene, og mener at et begrep som nulltoleranse blir for teoretisk.
- Da jeg jobbet i Afrika for 30 år siden, låste ikke bistandsarbeidere dørene. Vi anså lokalbefolkningen for å være ærlige. I dag «gjemmer» vestlige seg bak høye murer. Hvorfor er det blitt slik? spør Hanssen, som mener politikerne i for liten grad tar inn over seg hvordan konsekvenser av vestlig påvirkning som markedskrefter, økende ulikhet, fattigdom og håpløshet driver folk til korrupsjon.

Mer fokus på Vesten. - De i vår organisasjon som steller med dette til daglig kjenner ikke til at vi noen gang har hatt problemer med nulltoleranseprinsippet. Men jeg kan likevel ikke gi garanti for at dette aldri har skjedd, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Han viser til at Kirkens Nødhjelp samarbeider med lokale organisasjoner i en rekke land.
- Hva disse lokale samarbeidspartnerne foretar seg i ulike situasjoner, kan jeg ikke svare for.
Sommerfeldt er enig med Halle Jørn Hanssen i at en i for liten grad har sett på hvilke mekanismer i bistandssystemet som fremmer korrupsjon.
- Det har vært altfor ensidig fokus på mottakersiden. Norads korrupsjonsstrategi må etter vår mening være tydeligere på hvilke mekanismer i nord som fremmer en korrupsjonskultur, sier Sommerfeldt, og peker blant annet på hvordan krav om privatisering kan bidra til å trekke til seg selskaper som slett ikke følger nulltoleranseprinsippet, mener Sommerfeldt.

Har alle en hverdag. - Nulltoleranse er et sunt mål å jobbe mot, og vi prøver hele tiden å holde oss til dette prinsippet. Men vi har alle en hverdag. I praksis kan en derfor støte på ting som gjør at målet til bistandsprosjektet ikke oppnås, sier Anett Valsvik, økonom og styremedlem i det norske konsulentselskapet NORPLAN.
Hun har blant annet vært med på å utarbeide NORPLANS strategi i forhold til bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility), der nulltoleranse i forhold til korrupsjon er et bærende element.
Hun vil ikke kommentere om NORPLAN i enkelte tilfeller har måttet fravike prinsippet om nulltoleranse, men forteller at hun som NORPLAN-konsulent i Afghanistan ikke møtte krav om betaling for å få utført oppdraget.
- Men ofte er det et stort problem å få betaling når oppdragene er fullført. Ikke sjelden opplever vi at når vi gjør jobber, for eksempel for departementer i korrupte land, kan det ta år før vi får pengene. Vi bruker mye energi på å purre og presse. Samtidig velger vi å være restriktive med å hive oss på karusellen med å betale folk for å at noe skal skje. Men fordi vi prøver å følge prinsippet om nulltoleranse, ender vi med å ha millionbeløp utestående, noe som gir oss et likviditetsproblem, sier Valsvik.