Rios stolteste mager

I utkanten av Rio de Janeiro besøkte utviklingsministeren Campo Grande, et av mange urbane områder i Brasil som preges av vold og organisert kriminalitet. Her er det tre «organisasjoner», som brasilianerne kaller det, som regjerer. Narkomafiaene har kontroll i en slik grad at bymiljøet stenges når «krigen» utkjempes mellom gruppene.
I den lokale skolens resepsjon opplyser et tydelig oppslag at verbal trakassering av offentlig tjenestemann er straffbart. Skolen fungerer i et tøft miljø, med mye vold og sikkerheten for innbyggerne er laber.
- Skolen må stenges i perioder på grunn av «organisasjonene», forklarer Marcia Alvez som leder prosjektet Ser Menina («Å være ungjente») som følger opp jenter i tenårene slik at de ikke ender ute i gatemiljøet, blir altfor tidlig gravide og slutter på skolen. - Vi ønsker å følge opp jentene slik at de våger å stole på seg selv, fullføre skolen og få seg utdannelse, sier hun.

Lite forutsigbar. I dette prosjektet har Hydro i Brasil puttet penger siden 2004, først ca 60 000 norske kroner årlig og fra 2006 gikk støtten over i månedlige utbetalinger på ca 3000 kroner.
- De skiftet sjef og det ble endringer, forklarer Marcia. - Vi vet ikke hvor lenge vi vil få støtte fra dem, men vi tror det vil fortsette de neste årene. Vi er glade for å få støtte, selvfølgelig, men vi har for lite penger og hadde gjerne ønsket oss mer. Den støtten vi får fra delstatsmyndighetene vet vi aldri når vi får. Prosjektet har vanskelig for å få noen forutsigbar drift siden det ikke er klart hvor mye penger som kommer og når. Mye av aktivitetene er basert på frivillighet, forklarer Marcia.
- Vi ønsker å støtte gode prosjekter i områder hvor vi har ansatte, forklarer Olav Skalmeraas, president i Hydro Aliminium Brasil. - Vi bruker ca 5,5 millioner kroner årlig på «sosialt engasjement» i Brasil.
Sammenligningsvis er eksportverdien av aluminium som Hydro henter ut fra Amazonas på 200 millioner kroner.
Skalmerås bekrefter at støtten til Ser Menina ikke er tidsbestemt og at det ikke er noen lovnader om hvor lenge støtten vil bli gitt.

Styrker omdømme. Et forskningsarbeid om bedrifters sosiale ansvar i São Paulo konkluderte at nytten for giverbedriftene i form av godt omdømme var viktigere enn den nytten mottagerne hadde av støtten.
Rubem Cècar, lederen for en ikke-statlig organisasjon i Viva Rio, mener at bedriftene må tenke helhetlig om sitt engasjement.
- Så lenge det er et ekte og langsiktig engasjement er næringslivet velkomne til å gi støtte, sier Cècar. - Det er viktig at bedriftene ser sosial hjelp som bistand til utvikling og ikke veldedighet. Det bør ikke være noe man gjør kun for å være politisk korrekt, men fordi man har tatt bevisste og langsiktige valg.
Utviklingsminister Erik Solheim sier til Bistandsaktuelt at han har forventninger til næringslivet.
- Jeg ønsker at norsk næringliv skal bli foregangsfigurer på samfunnsansvar (corporate social responsibility, CSR) og sosial dialog i Brasil, sier Solheim. - Dette er noe norske bedrifter er gode på.

Øker kostnadene. Et av temaene som er sentrale i CSR er korrupsjon. En undersøkelse fra Transparencia Brasil, en søsterorganisasjon til Transparency International, viser at 70 prosent av de brasilianske bedriftene i São Paolo som deltok i undersøkelsen, oppgir at bestikkelser bidrar til å øke det årlige kostnadsnivået deres med nærmere 3 prosent.
- Korrupsjon er en del av samhandlingen mellom det offentlige og det private, sier Claudio Weber Abramo, leder i Transparencia Brasil. Han mener at det er en selvfølge at også norsk næringsliv fungerer i forhold til de rammene det brasilianske business-relasjoner gir, som også involverer korrupsjon.
- Hvordan skulle de ellers kunne gjøre business? spør han retorisk.
77 norske selskaper har kontor i landet og 52 er representert av brasilianske agenter. Særlig er norske bedrifter aktive innen olje og gass. Norsk næringsliv har trolig investert cirka 15 mrd. kroner i landet.
- Norge har store næringsinteresser i Brasil og blant annet derfor ser jeg det som viktig at Norge styrker sitt samarbeid med Brasil, sier Solheim.

«Må opptre anstendig». Jon Vea, direktør for globaliseringsprosjektet i NHO, understreker at samfunnsansvar må forstås i en utvidet forstand, og ikke bare dreie seg om å støtte sosiale prosjekter lokalt.
- Veldedighet er vel og bra, men vi mener bedriftene må opptre anstendig, ta ansvar overfor ansatte, miljø, lokalsamfunn. Vi håper å få igang et samarbeid mellom næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter gjennom dette initiativet fra Solheim, sier han.
I mellomtiden gjenstår det å se om norske bedriftsledere blir sittende på gjerdet og vente, slik de har gjort siden forrige gang det ble tatt et lignende initiativ til organisert CSR-samarbeid med Brasil. Det var for tre år siden.