Rosenrød utvikling

KAMPALA (b-a): Kan nordmenns behov for å døyve dårlig samvittighet gi positiv utvikling i landsbyene ved Victoriasjøen? Jo, rosebuketten du triver med deg fra et supermarked eller en bensinstasjon en mørk vinterkveld er oftest fra Øst-Afrika – og kanskje fra bedriften Jambo Roses i Uganda.

Publisert

En rekke østafrikanske gartnerier har funnet markeder for blomstereksport til Europa i vår kalde og mørke årstid. Kenya har de fleste produsentene, men det finnes også mange i Tanzania og Uganda. Blomstereksporten er normalt etablert som rene europeiske foretak med lokal etablering, eller prosjekter med også afrikanske eierinteresser.
Jambo Roses utenfor Kampala er etablert av uganderen Daniel Kinongo og nordmannen Carsten Bruun, pluss en del andre aksjonærer. Nå dyrker de sju millioner roser i året som sendes med fly til Norge, og distribueres av den norske blomsterkjeden Buketten.
- De avskårne rosene er typisk å finne som ferdigbuketter på bensinstasjoner og kjøpesentra. Prisen for en bukett er lav, og den er enkel å ta med seg. Vi har satset på produksjon av kortstilkete roser, det vil si roser som er billigere og mindre prangende enn roser med lang stilk. Slik markedet har utviklet seg nå, har vi satset riktig. For mange produsenter i Afrika satser på roser med lang stilk, markedet har blitt mettet og prisene har gått ned, forteller Carsten Bruun.
Han driver til daglig Aker Gård Gartneri på Sem i Vestfold, og kjenner det norske blomstermarkedet svært godt. Han har tidligere i flere år arbeidet i internasjonalt næringsliv.

Lokal tilknytning. Internasjonal erfaring har også Daniel Kinongo, som er daglig leder og hovedaksjonær i Jambo Roses. Daniel har blant annet arbeidet en periode i Sverige, før han fant ut at han ville tilbake til det frodige hjemlandet Uganda.
- For meg var det naturlig å etablere en virksomhet i mine barndomstrakter, ikke langt fra Victoriasjøen. Jeg ville gjerne gjøre noe for lokalsamfunnet jeg er vokst opp i og kjenner. Nå har vi bygget opp gartnerianlegget like nedenfor huset jeg er vokst opp i, og der min mor bor i dag, sier Kinongo.

Tomta står klar. Det er bygget 30 000 kvadratmeter med drivhus i det bakkelendte, åpne landskapet, og det er klargjort en tomt for ytterligere 20 000 kvm.
Drivhusene er konstruert med plastpresenning over et solid reisverk, og er ikke først og fremst laget for å gi varme, men beskyttelse mot regn, vind og støv.
- I tillegg til at Jambo Roses gir mer enn 140 lokale arbeidsplasser investerer bedriften i skole og helsetilbud i landsbyene rundt gartneriet. Totalt har dette økt levestandarden til folk som bor her, og området har også fått en tilflytning, sier Kinongo.
Han mener det er naturlig at en afrikansk bedrift ikke bare bør tenke på egen vinning, men ta ansvar for en totalutvikling i bedriftens nærområde.
- Selv om vi etter forholdene betaler en god lønn og tilbyr gode arbeidsvilkår, må en ansatt ses som et medlem av en familie og et lokalsamfunn. Vi må støtte opp om sosiale tiltak der det offentliges tilbud ikke strekker til, sier han.

God butikk. Jambo Roses hadde i fjor en omsetning på om lag sju millioner kroner, og hadde også et overskudd i driften å vise til. NORAD har gitt lån til etablering av bedriften, og har også støttet strømforsyning og veiutbygging fra hovedveien og inn til gartneriet.
- Jeg ser for meg en fortsatt vekst i virksomheten, sier Kinongo, mens Bruun nikker samtykkende.
- Det er hard konkurranse på markedet, og eksport av avskårne roser er en følsom virksomhet der vi ikke tåler stengte veier, flykanselleringer eller andre uforutsette problemer. Min oppgave er å sørge for at vi får et produkt av god og forutsigbar kvalitet fløyet inn til Norge. Det oppnår vi ved å plante og stelle rosene systematisk, og sørge for at det ikke brer seg sykdomsangrep. Det er egentlig ikke så store forskjellen på rosedyrking i Norge og Uganda, og vår hjemlige kunnskap kan også anvendes her, sier Bruun.

Per Kr. Lunden er frilansjournalist.

Powered by Labrador CMS