Russiske innvandrere gir høyredreining

Flodbølge. Da det tidligere Sovjetunionen åpnet for utvandring i 1989, veltet en russisk flodbølge inn over det israelske samfunn. Bare i 1990 og 1991 kom det nesten 350 000 russiske innvandrere til et land med knapt fire millioner innbyggere.
Bare et fåtall av innvandrerne var jøder etter vanlige kriterier. For de russiske innvandrerne var det tilstrekkelig å ha jødisk bestefar eller bestemor, og det holdt om bare én i familien hadde det.
De russiske innvandrerne fortsetter å komme, 50 000 i året. Det er de som kan komme til å stake ut den videre politiske kursen for den israelske staten, og den kan bli enda mer høyre-ekstrem.
- Vi har ikke til hensikt å gi fra oss noe, har redaktøren for en av de største russiske innvandrer-avisene sagt i en kommentar til spørsmålet om forhandlinger med palestinerne.

Fra ro til russisk. I Bnei Ayish veksler to russiske ungdommer håndtrykk, ser på hverandre og veksler koder. Tause, raske koder.
Bnei Ayish var for ti år siden en søvnig liten landsby med 1500 innbyggere, troende jøder som fulgte sine religiøse skikker.
Så kom de første russerne. De visste lite eller ingen ting om jødedommen, spiste sitt svinekjøtt og drakk sin vodka med den største ro, og bygget boligblokker etter øst-europeisk modell.
Etter hvert kom det flere russere, snart var de fem ganger så mange som de opprinnelige innbyggerne. Bnei Ayish fikk russisk som språk, russiske butikker, russiske skikker.

Høyredreining. Den israelske fredsbevegelsen trodde at de russiske innvandrerne, med sin minoritetsbakgrunn fra Sovjet, ville ha lett for å sette seg i palestinernes sted og presse på for en forhandlingsløsning. Det stikk motsatte skjedde: de russiske innvandrerne ser ikke ut til å ha særlig til overs for å bytte land mot fred. Meningsmålinger viser at 90 prosent av dem er imot Camp David-avtalen, og russiske innvandrerstemmer veide tungt under den store høyredreiningen i israelsk politikk ved valget i 1996, da Benjamin Netanyahu ble statsminister.
Noen forklarer de russiske innvandrernes holdninger med at de fortsatt tenker slik de lærte i hjemlandet: du gir ikke innrømmelser til en motstander.
Andre påpeker at de russiske innvandrerne stort sett er uvitende om konflikten med palestinerne når de kommer, og at de følgelig er et lett bytte for propagandaen: Det finnes bare én fiende, men han er overalt!
I det israelske samfunn er redselen for terrorister nesten glødende; det hviskes med forferdelse om soldatene i sivil som ble henrettet, om bussen som ble sprengt, om skytingen mot bosettingene, om bombetruslene som ringes inn.
- Jeg kan aldri bevege meg inn på en palestinsk markedsplass, da skjærer de strupen over på meg, sier rektoren på en israelsk skole.