Sa ja til omstridt pengegave

Det var i desember i fjor Kirkens Nødhjelp fikk gaven fra farmasiselskapet Pfizer. Pengene er øremerket et vannprosjekt og et sykehus i Malawi.
Avgjørelsen om å takke ja til pengene har skapt betydelig uro internt i organisasjonen. VG skrev i februar at rådgiver Simon Pahle hadde sagt opp i protest. Det kom også frem at flere av organisasjonens medarbeidere hadde sendt et brev til ledelsen hvor de ba om at pengegaven fra Pfizer ble returnert.

Verdens største. Protestene innad i Kirkens Nødhjelp skyldes at selskapet som ga gaven er svært spesielt, og noen vil si at det har et frynsete rykte. Pfizer er verden største legemiddelfirma, en gigant som hadde utrolige 51 milliarder dollar - eller 340 milliarder kroner - i inntekter i 2005.
Markedsverdien av selskapet er større enn de samlede inntektene for de 18 største økonomiene i Afrika sør for Sahara.
Selskapet har blant annet patenter på en rekke medisiner mot hiv/aids. Det er medisiner som kan redde millioner av liv i fattige land, men som mange pasienter i disse landene ikke har råd til med dagens priser.

Kritisk. - Pfizer er langt mer opptatt av å sikre sin enorme inntjening enn av behovene i fattige land. De slåss med nebb og klør for å forhindre at generiske og langt billigere medisiner skal bli mer tilgjengelig i utviklingsland, sier rådgiver Jess Worth i Action Aid.
Den britiske organisasjonen publiserte for kort tid siden en rapport hvor de blant annet hevder at megaselskapet forhandlet direkte med representanter for WTO i 2003. Pfizers mål var, ifølge Action Aid, å blokkere et forslag fra utviklingslandene som ville gi lettere tilgang til billige kopimedisiner mot hiv/aids.

Bør passe seg. Worth, som har fulgt legemiddelindustrien tett de siste årene, advarer Kirkens Nødhjelp mot at de kan bli utnyttet av Pfizer.
- Den norske organisasjonen bør følge svært nøye med. Ryktet til Pfizer og de andre gigantselskapene er etter hvert så frynsete at de har stort behov for å bedre omdømmet sitt, for eksempel gjennom å vise til sitt samarbeid med bistandsorganisasjoner, sier Worth.
Hun mener samtidig at farmasiindustriens dårlige rykte er høyst fortjent.
- De driver forretninger på en måte som er helseskadelig for folk i utviklingsland. Derfor er det viktig at organisasjoner og aktivister er kritiske og ikke lar seg lure av retorikken de bruker, sier Worth.
- Kunne Action Aid tatt imot en pengegave fra Pfizer?
- Nei, absolutt ikke. Vi mener Pfizer er en del av problemet når det gjelder økt tilgang til billigere medisin. Det gjør det uaktuelt for oss å ta imot penger fra dem.

Versting. Den amerikanske organisasjonen CorpWatch plasserte i 2005 Pfizer på en 12. plass over verdens verste selskaper. Britiske Corporate Watch har på sin side en liste på 16 punkter over Pfizers «forbrytelser»: Selskapets kamp mot billige kopimedisiner for hiv/aids i utviklingsland er ett av punktene.
Også organisasjonen Oxfam har laget en meget kritisk rapport om Pfizer. Selskapet kritiseres for å sette egne inntekter foran behovene for billig medisin i utviklingsland.
Oxfam opplyser at organisasjonen ikke ville tatt i mot en eventuell pengegave fra Pfizer eller noe annet farmasøytisk firma.
- Vi tar ikke imot gaver som kan svekke Oxfams integritet eller omdømme, sier Saskya Huggins, som er Oxfams leder for partnerskap med næringslivet.

Lite ny medisin. Leger Uten Grenser har, som Oxfam og Action Aid, jobbet hardt for senke prisene på medisiner som er livsviktige i utviklingsland. Heller ikke de kunne tenke seg å ta i mot penger fra Pfizer.
- Vi vil ikke ta imot penger fra Pfizer eller andre farmasiselskaper av hensyn til vår troverdighet og uavhengighet, sier Kristian Tonby, som er fungerende styreleder i Leger uten Grenser i Norge. Han er svært kritisk til farmasiindustriens holdning i patentspørsmål.

Holder prisene høye. - Disse store firmaene jobber for å opprettholde et patentregime som holder prisene høye, blant annet på medisiner mot hiv/aids. Et annet problem er at de bruker veldig få ressurser på å utvikle nye medisiner for de lite lukrative markedene i utviklingsland, sier Tonby.
Han poengterer at det er nødvendig med en varig endring av praksisen til legemiddelfirmaene og et mer fleksibelt patentregelverk som ivaretar behovet for billigere medisiner til folk i fattige land.