Samme nivå: 13,5 mrd. kroner

Dette er noen av hovedpunktene i Bondevik-regjeringens opplegg for endringer i forslaget til bistandsbudsjett for neste år, som ble presentert 9. november.
«Samarbeidsregjeringen», inkludert det tradisjonelt bistandsskeptiske Høyre, følger med andre ord opp sine løfter fra «Sem-erklæringen» om å trappe opp norsk bistand, og legger seg på Ap-regjeringens nivå. Det foreslåtte nivået for neste år er 13,5 milliarder kroner, noe som innebærer en nominell økning på 1,2 milliarder kroner - tilsvarende 9,4 prosent.
Det innebærer samtidig at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har kommet et stykke på vei mot målet om at Norges bistand til utviklingsland gradvis skal økes til 1 prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) innen 2005. Synkende oljepris bidrar også til at det målet synes nærmere enn før. Etter finansdepartementets nedjustering av anslagene for BNI neste år vil norsk bistand i 2002 tilsvare 92 øre av hver hundrelapp Norge tjener.

Ikke nedprioritering. Den nye utviklingsministeren har også satt spor etter seg når det gjelder hvilke mottakerland vi skal spille ball med i norsk bistands to øverste divisjoner. For «eliteserien» følger man opp det forslag Stoltenberg-regjeringen la opp til med syv land - Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, Zambia, Bangladesh og Nepal. Det innebærer at Nicaragua, Etiopia, Eritrea og Sri Lanka fortsatt er ute av den øverste divisjonen.
Regjeringen understreker at avviklingen av Nicaragua som hovedsamarbeidsland ikke innebærer en nedprioritering av regionen Mellom-Amerika. Nicaragua og Guatemala vil fortsatt være de sentrale samarbeidspartnerne i denne regionen, men det skal også gjøres en vurdering av om regionbevilgningen skal omfatte bistand til Honduras. Dessuten vil man «vurdere konkrete tiltak for å støtte reformprosesser i land som Cuba og Colombia».

Etiopia under lupen. Om Etiopia heter det at om «den pågående, men fortsatt usikre utviklingen i Etiopia fortsetter, vil forholdene ligge til rette for et sterkere partnerskap med Etiopia i arbeidet for å redusere fattigdommen.» Regjeringen vil derfor styrke samarbeidet med myndighetene, særlig innenfor området menneskerettigheter og demokratiutvikling. Videre framgår det at man ser det som et mål å bidra til en utvikling i Etiopia som vil gjøre det mulig å gi landet status som hovedsamarbeidsland.
Også i forhold til Mali vil regjeringen vurdere å styrke bistandssamarbeidet, herunder også å gi status som hovedsamarbeidsland. Dette kan bli avklart i budsjettforslaget neste høst.

Opprydding. Den største oppryddingen i forhold til Ap-regjeringens forslag foretar utviklingsministeren blant de land som for noen uker siden ble kalt «særskilte samarbeidsland». De skal for det første ikke lenger hete «særskilte samarbeidsland», men bare «samarbeidsland», og dernest foreslås det at Niger, Mongolia og Bhutan ikke innlemmes i kretsen. Begrunnelsen er hensynet til konsentrasjon og at det vil være svært ressurskrevende å bygge opp en forsvarlig forvaltning av disse landene.
Også mellominntektslandet Botswana, som var foreslått som samarbeidsland av Stoltenberg-regjeringen, ryker ut. Hvis dette vedtas av Stortinget vil norsk bistand dermed sitte igjen med syv «hovedsamarbeidsland» og 17 øvrige «samarbeidsland».


Madagaskar på vei inn?Interessant for KrFs kjernevelgere i misjons-Norge er det for øvrig å merke seg at regjeringen vil foreta en nærmere vurdering av muligheten for å innlemme Madagaskar i gruppen av samarbeidsland. Det samme gjelder Rwanda. Begge vil foreløpig få bistand fra den nyopprettede bevilgningen for «overgangsbistand».
KrFs «hjertebarn», de frivillige organisasjonene, får mer penger i potten etter at Frafjord Johnson har flyttet penger mellom ulike poster. Regjeringen foreslår en økning i støtten til det sivile samfunn og frivillige organisasjoner på 50 millioner kroner. Sammen med den allerede foreslåtte aidsbevilgningen via de frivillige (som også ble foreslått av Ap-regjeringen), ytterligere 100 millioner kroner i kompensasjon for kostnader ved momsreformen og en reduksjon i egenandelene skulle dette innebære et «spiselig» statsbudsjettforslag for de frivillige organisasjonene.

Kutt for Malawi og Nepal.Kuttene i forhold til Ap-regjeringens opplegg kommer blant annet på postene for hovedsamarbeidsland der Malawi, Zambia og Nepal kuttes med henholdsvis 14, 10 og 20 millioner kroner. Om Malawi heter det at samarbeidet er i en startfase. Bevilgningsnivået vil derfor bli trappet opp over tid. Det samme gjelder til en viss grad også Nepal. For begge landene er det derfor omfordelt midler til helse- og utdanningsprosjekter i de respektive regionbevilgningene, der presset bevilgningsmessig er stort.
Også det statlige investeringsfondet NORFUND må tåle kutt. Mens det såkalte «MUL-vinduet» i fondet øker med 5 millioner kroner, vil regjeringen redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 millioner kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringen. Også fondets midler til tapsavsetninger reduseres.
Blant annet av hensynet til situasjonen rundt de store sjøene og i Afghanistan blir overgangsbistanden foreslått økt med 45 millioner kroner utover Ap-regjeringens forslag. Derimot foreslås det kutt for UNDP (15 millioner kroner), institusjonsreformer via multilaterale kanaler (20 mill. kroner), tilskudd til klima- og miljøtiltak (5,7 mill. kroner) og Fredsbevarende operasjoner via FN (20 mill. kroner).