Sanselig solidaritet
Diskolysene svirrer og rytmen dunker. Svette panner rynker seg i konsentrasjon. Her skal det læres salsa – for alle penga. Og penga – skal til El Salvador.
Det er lite som minner om en innsamlingsaksjon hos Bryggeporten på Aker Brygge i Oslo en tirsdag kveld klokka 18. Ingen bøssebærere eller vaffelselgere så langt øyet kan se. Bare et helt vanlig utested med pulserende salsamusikk.
Men synet bedrar. Det er nemlig en innsamling. Salsakurset innerst på dansegulvet i Bryggeporten holdes til inntekt for Salsafondet, som støtter ideelle prosjekter i Latin-Amerika.
Ville gi noe tilbake. Alejandro Saldivar, var blant gründerne av salsatrenden i Oslo med sine salsakurs for syv år siden, lenge før folk visste at salsa var noe annet enn en eksotisk tacosaus. Sammen med fire andre startet han Salsafondet for 1 år siden. 2 sosionomer, en grafisk designer, en hovedfagsstudent og en universitetslærer - alle med det til felles at de hadde et sterkt engasjement for Latin-Amerika.
En av dem var Elisabet Dahl som er kveldens salsainstruktør:
- Vi var en liten gjeng som bestemte oss for å bruke salsadansen til å samle inn penger og gi noe tilbake for all den gleden vi har fått fra latinamerikansk kultur, sier Dahl.
Piffe opp festen? Sammen har de brukt mesteparten av fritiden sin det siste året på Salsafondets ideelle arbeid.
- Hver tirsdag og onsdag holder vi kurs på Bryggeporten, ellers er det mange foreninger og bedrifter som bestiller kurs, sier Elisabet Dahl.
Lider du av angst for å delta i offentlig rytmefremvisning (les: dans) kan salsafondet overtales til å legge de pedagogiske forsettene på hylla. Du kan nemlig også leie et salsapar eller to til å piffe opp festen eller bedriftsmiddagen med oppvisningsdans.
Økologisk senter. På kysten av El Salvador er et økologisenter under bygging av den lokale organisasjonen CESTA. Senteret skal fungere som en idé- og kunnskapsformidler for kystbeboere og inviterer til opplæring og deltakelse i økologisk landbruk, vern av truede dyrearter (bl.a. havskilpadder) i tillegg til konkrete tiltak som latrinebygging. Det er til dette senteret pengene fra salsakursene i Oslo tar veien.
- Vi har gode kontakter gjennom tidligere solidaritetsarbeid som vi ønsker å benytte oss av. Vi valgte en organisasjon som heter CESTA, fordi den støtter lokale initiativ til økologisk og effektiv ressursbruk, sier Elisabet Dahl.
Egotripp. «EN, to, TRE, fir, EN, to, TRE, fir...... nå danser vi salsa!». Utenfor er kuldegradene tosifret og det krever hardt arbeid å myke opp i dypfryste norske hofter. Salsaens myke panterbevegelser og påkrevde smidighet sitter langt inne. Men innsatsviljen er det ikke noe i veien med, det gjelder å følge med i tiden. Salsa er i ferd med å erobre Oslos dansegulv.
- Før kunne politikk og internasjonal solidaritet alene engasjere folk. Nå er egotrippen mye sterkere i fokus. Da er det genialt at noen greier å benytte den trenden og tappe den for penger til et godt formål, sier Bjørn Hansen, en av deltakerne på kurset.
Ikke bare salsa. - I Norge trekker man ofte salsadansen litt ut av sammenhengen, for salsa er ikke bare dans. I Latin-Amerika fungerer den også som en slags terapi, en avkobling fra en ofte politisk eller økonomisk spent tilværelse. Salsaen gir folk sjanse til å møtes på en annen måte og andre vilkår. Derfor er det viktig å få med seg litt mer enn bare salsatrinnene når vi underviser salsa, forteller Elisabet Dahl.
I løpet av et kurs, forteller salsafondet kursdeltakerne om CESTA, om prosjektet, og viser bilder fra Latin-Amerika.
- Vi har fått veldig mye positiv respons fra publikum og også andre instruktører som ønsker å være med. Vi håper også at andre instruktører kan knytte seg til Salsafondet, slik at vi kan utvide tilbudet. For Latin-Amerika har nok av dansestiler å by på: combia, samba, cha-cha-cha, tango, merengue, osv., sier Elisabeth Dahl.