Selvkritikk fra Verdensbanken om kapasitetsbygging i Afrika
En ny evalueringsrapport konkluderer med at Verdensbankens innsats for kapasitetsutvikling i Afrika er tilfeldig og giverstyrt.
- Det har skjedd en forbedring de siste tre-fire årene, men generelt har Verdensbankens bidrag til kapasitetsbygging i Afrika vært tilfeldig, fragmentert og ikke basert på erfaringer om hva som virker. Det sa Cathrine Gwin fra Verdensbankens evalueringsavdeling da hun sammen med Arne Disch fra Scanteam, nylig presenterte evalueringen Capacity Building in Africa for Norad, norske organisasjoner og forskere.
Kapasiteten i offentlig sektor i afrikanske land må forbedres om landene skal nå vedtatte mål om fattigdomsreduksjon og bedre tjenestetilbud for sine innbyggere, heter det i rapporten. Men den inneholder også en rekke kritiske punkter om Verdensbankens arbeid for kapasitetsutvikling i afrikanske land.
Rapporten tar for seg Verdensbankens støtte til kapasitetsbygging i offentlig sektor i Afrika fra 1995 til 2004. Samlet har Banken gitt 59 milliarder kroner i lån og 5,9 milliarder kroner i gavebistand til dette formålet i perioden. Erfaringer fra seks land, Malawi, Mosambik, Ghana, Mali, Benin og Etiopia, ble gjennomgått og resultatene sammenlignet på tvers av land og sektorer. I tillegg til landstudiene er evalueringen basert på gjennomgang av landstrategier og arbeidet til de tre institusjonene World Bank Institute, Institutional Development Fund og African Capacity Building Foundation.
Best på vei. Resultatene i de seks landene varierer naturlig nok. For eksempel får Mosambik gjennomgående langt bedre karakterer enn Malawi på de fleste sektorene. Men det viser seg samtidig at når de sektorene som er gjennomgått rangeres etter hvor kapasitetsutviklingen har vært mest vellykket, er rekkefølgen så å si den samme i alle landene. Kapasitetsutviklingen har fungert best på vei- og transportsektoren og dårligst på offentlig økonomistyring. Helsesektoren gjør det bedre enn skolesektoren, noe Arne Disch mener kan skyldes at myndighetene lettere reagerer når helsesektoren ikke makter oppfylle sine oppgaver.
Giverstyrt. Selv om evalueringen kun tar for seg Verdensbankens støtte til kapasitetsbygging, er en del av konklusjonene også relevante for andre bistandsaktører. For eksempel peker rapporten på at bistand til kapasitetsbygging generelt i stor grad styres av givernes interesser. Men Cathrine Gwin advarer mot å tro at problemene automatisk vil løses bare mottakerlandene får større innflytelse:
- Jeg mener det hersker en del romantiserende forestillingene om hva som vil oppnås med sterkere mottakerstyring. Disse landene er ikke mindre influert av egeninteresser hos enkelte grupper enn det giverlandene er, slår hun fast.
Må evalueres. Evalueringen konkluderer med at Verdensbanken bør gjøre mer for å behandle kapasitetsutvikling som et sentralt mål i sin virksomhet i Afrika, framfor at dette feltet blir en mer eller mindre tilsiktet bieffekt av enkeltprosjekter og programmer. Det anbefales også at Banken etablerer bedre systemer for evaluering av sin støtte til kapasitetsutvikling, noe som i stor grad har vært fraværende til nå.
Norad, ved evalueringsenheten, samarbeider med evalueringsavdelingen i Verdensbanken gjennom en flerårig avtale. Som del av avtalen støtter Norge evalueringer som er spesielt interessante for norsk bistand. Avtalen finansierer også deltakelse av norske konsulenter og forskere i Bankens evalueringer, samt oppbygging av evalueringskompetanse i utviklingsland.
