Sivilbefolkningens høye pris for freden

Doreen tar imot i sitt enkle hus i en by utenfor Batticaloa i den østre delen av Sri Lanka. En av den middelaldrene kvinnens tenåringssønner ble for en tid siden tvangsrekruttert av LTTE, men klarte å unnslippe. Da truet geriljaen med å ta broren. Nå har begge brødrene gått i dekning. LTTE har sagt seg villige til å løse problemet hvis familien går med på å prate med geriljaen. Men det våger ikke Doreen, forteller hun med tårer i øynene. Dessuten har allerede en av hennes sønner ofret livet i krigen for LTTE og det tamilske hjemlandet

Strøm av klager. - Hva kan vi gjøre for deg? spør Lars Tidbeck, sjef på lokalkontoret i Battecaloa for de nordiske observatørene som overvåker våpenhvilen mellom regjeringshæren og LTTE.
- Gi min sønn en jobb i en annen del av landet, svarer kvinnen.
Det eneste observatørgruppen, SLMM, kan gjøre, er å ta opp klagen i sin komité hvor representanter både for regjeringen og LTTE deltar. Men så er det opp til LTTE å løse problemet.
Nesten hver dag når SLMM i Batticaloa åpner døren venter en gruppe fortvilte mennesker utenfor. Noen har fått barnet sitt kidnappet, en annen har fått beslaglagt eiendommen sin og en tredje er blitt utsatt for utpressing. Som oftest mener de at LTTE står bak.
Situasjonen er stort sett den samme på Jaffnahalvøya i nord, et annet regjeringskontrollert område som de tamilske tigrene gjør krav på.

Anklager om barnesoldater. Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge anklaget geriljaen for å benytte seg av barnesoldater. En ansett lankesisk organisasjon, University Teachers for Human Rights i Jaffna, har i flere rapporter i år påstått at LTTE krever ett barn per tamilsk familie. Dette har også en lokal LTTE-leder bekreftet overfor Lars Tidbeck.
Av de tusentalls klager om brudd mot våpenhvilen som har strømmet inn til SLMM siden den trådte i kraft i februar, har en tredjedel kommet fra Batticaloa. De aller fleste dreier seg om LTTE, og det vanligste er at ungdommer er blitt kidnappet, selv om det synes å ha blitt mindre av dette den siste tiden. Tidbeck tror at de kjente tilfellene utgjør toppen av et isfjell.
- Det er bare de modigste eller mest desperate som legger fram klagene sine, sier han.
- Men man håper jo at vi har en viss avskrekkende effekt, legger han til.

Folk skremt. Ett av de viktigste spørsmålene i fredsforhandlingene er hvordan en LTTE-dominert overgangsforvaltning i østre og nordre Sri Lanka skal utformes.
I praksis fins den allerede. Våpenhvilen gir partene rett til - uvæpnet - å bevege seg på motpartens område. Derfor kan LTTE's kadrer sette opp kontor med sitt eget flagg - en tiger foran to korslagte automatgevær - og suksessivt overta kontrollen. Ifølge flere observatører har LTTE aldri vært så mektige som nå.
- De behøver ingen våpen. Det holder at de viser seg, for det skremmer folk, sier en mann som jobber ved jernbanen.
Det er også allmen kjent at LTTE har en skyggeregjering på regjeringskontrollert område, som sørger for at regjeringstjenestemenn og lokalpolitikere gjør som geriljaen vil.

Høy pris. På mange måter er livet blitt bedre etter at våpenhvilen ble inngått. Men mye tyder på at regjeringen lar befolkningen i østre og nordre Sri Lanka betale en høy pris for å holde krigen i sjakk (ingen vil kalle det fred ennå). Ingen ting skal forstyrre fredsprosessen.
SLMM har ingen rett til å agere politi, bare hjelpe partene å løse konflikter. Politiet har tydeligvis fått ordre om ikke å blande seg bort i lovbrudd hvor LTTE blir mistenkt for å være involvert, selv om det skjer på regjeringskontrollerte områder. Det bekreftes også indirekte av G.L. Peiris, regjeringens sjefforhandler i fredsforhandlingene.
- Det er ikke politiets oppgave å ta hånd om slike saker, det skal SLMM gjøre, sier han til Bistandsaktuelt.

LTTE tilbakeviser kritikk. Lederen for LTTE's politiske avdeling, S.P. Thamilchelvan, benekter anklagene om tvangsrekruttering. Geriljaen har for det første aldri hatt barnesoldater, hevder Thamilchelvan når Bistandsaktuelt treffer ham i geriljaens hovedkvarter i det utbombede nordre Sri Lanka. Han hevder videre at nå som det er våpenhvile verver ungdommene seg frivillig, for å delta i oppbyggingen etter krigen.
- Det er en utelukkende politisk virksomhet, sier han.
- Alle klager kan bli etterforsket. Hvis vi blir underrettet om at de er mindreårige, vil vi ordne opp i dette. Og som et resultat av dette, har vi den siste måneden sendt 84 frivillige aspiranter tilbake til sine foreldre, fordi de var mindreårige, sier Thamilchelvan.
Når Bistandsaktuelt's reporter begir seg til et LTTE-kontrollert område utenfor Batticaloa, stoppes bilen i geriljaens veisperring av to kadrer.
De ser ikke ut til å være en dag over 14 år.

Ola Westerberg er svensk frilansjournalist.