Skepsis til Unicef-tall om barnedød

Christopher Murray er professor i global helse ved universitetet i Washington. Han er en svært anerkjent ekspert på globale helsespørsmål. Sammen med en rekke forskerkolleger publiserte Murray nylig en artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Artikkelen er svært kritisk til mye av tallmaterialet som Unicef har lagt fram om barnedødelighet.
Murray og hans kollegaer er enige med FN-organisasjonen i at det nå trolig dør under ti millioner barn under fem årlig. Men i motsetning til Unicef, som vektlegger den positive utviklingen de siste 10-15 årene, mener Murray at det på mange måter gjøres en dårligere jobb for å bekjempe barnedødelighet i dag enn på 1970-tallet.

Grunn til bekymring. Murray og hans forskerkollegaer understreker at kurven for reduksjon i barnedødeligheten var brattere mellom 1970-85 enn den har vært fra 1990 og fram til i dag. Mens den globale barnedødeligheten falt med 2,2 prosent årlig i perioden 1970-85, viser Murrays analyser at den kun har falt med om lag 1,3 prosent årlig de siste 17 årene. Dette skyldes først og fremst at reduksjonen i barnedødeligheten har vært mye lavere i Afrika sør for Sahara enn i resten av verden, samtidig som stadig flere av verdens babyer fødes i Afrika.
- Jeg forstår ikke hvordan Unicef kan presentere disse tallene som en suksess. Jeg mener tvert imot at det er all grunn til bekymring. Våre analyser viser at på tross av alle redskapene vi i dag har for å bekjempe barnedødelighet, så er reduksjonen i barnedødeligheten allikevel lavere nå enn den var for 20-30 år siden, sier professor Murray til Bistandsaktuelt.

Mye feil. Murray og hans kollegaer mener de har funnet en rekke feil og mangler ved tidligere tall som er presentert om barnedødelighet både fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og fra Unicef. De er kritisk både til metodene, modellene og tallmaterialet.
Blant annet har de funnet ut at Unicefs ofte har gamle tall fra mange land, til tross for at nyere tall finnes. For eksempel viser de til at de ferskeste tallene fra Mexico og India i Unicefs database var fra henholdsvis 1990 og 1997. Dette til tross for at det etter 1990 er gjort hele fem undersøkelser om barnedødelighet i Mexico og tall fra 2005 er tilgjengelig for India.
Murrays analyser viser også at Unicef i lange perioder konsekvent har overrapportert barnedødeligheten i verden. Dette gjelder særlig 80- og 90-tallet. Enkelte år mener Murray og hans forskerkollegaer at Unicefs tall har vist så mye som tre millioner dødsfall i året for mye. Så sent som fra 1999 til 2002 økte Unicef sitt anslag på verdens barnedødelighet, Murray og hans kolleger mener den raten falt i den perioden. Det er særlig tallene for det sørlige Afrika som har vært for høye.
- Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor de har bommet med så mye i perioder. Delvis kan det skyldes at man undervurderte reduksjonen i dødelighet og fertilitet i Asia, delvis kan det skyldes dårlige tall og dårlige modeller. Når det har vært usikre tall, ser det også ut til at Unicef alltid har valgt de høyeste tallene, sier professor Murray.

Komplisert. Murray poengterer at reduksjonen i barnedødeligheten i de fleste områder i verden har vært relativt stabil i lange perioder. I Latin-Amerika, sørøst-Asia og Midtøsten har den årlige reduksjonen ligget på drøyt fire prosent årlig i cirka 35 år. Professoren poengterer at denne jevne årlige nedgangen gjør det vanskelig å peke på enkelte tiltak som har hatt en klar effekt i forhold til å redusere barnedødeligheten. Han er positiv til tiltak som det globale vaksinefondet GAVI, men mener man foreløpig har for lite data til å si noe sikkert om effekten av slike initiativ.
- Når det gjelder barnedødelighet er bildet svært sammensatt og det er veldig mange faktorer som spiller inn, sier han
- Men Unicef peker på blant annet kampanjer for amming, utdeling av a-vitaminer og myggnett for å forklare det siste tiårets reduksjon i dødeligheten?
- De har overhodet ingen dekning for å si at det er en direkte sammenheng mellom disse kampanjene og global lavere barnedødelighet.

Skeptisk til Malawi. I tallene som ble lagt fram fra Unicef viser en del land en kraftig reduksjon i barnedødeligheten over svært kort tid. Dette dreier seg i hovedsak om tall som er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Unicef, Verdens Helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og Harvard universitet.
I Malawi, som er et av verdens fattigste land og som har et prekært underskudd på helsepersonell, skal for eksempel barnedødeligheten ha blitt redusert med 29 prosent fra 2000 til 2004, ifølge Unicef.
Murray er imidlertid svært skeptisk til disse kraftige reduksjonene som rapporteres fra flere utviklingsland. Han viser at det for eksempel i Malawi er gjort en rekke undersøkelser på barnedødelighet over flere tiår. Tallene har variert veldig, noe som ifølge Murray betyr at de er usikre. Ved å ta høyde for denne variasjonen er det ved hjelp av statistiske metoder allikevel mulig å kalkulere en tendens over tid. Tallene som Unicef nå legger frem, med store reduksjoner i flere fattige land, bryter ifølge Murray med denne langtidstrenden.
- Når man da plutselig får en voldsom reduksjon, som bryter med det man regner med er tendensen over tid, er det grunn til å være svært skeptisk. Etter min mening er det umulig for Unicef å vite om tallene fra Malawi og flere andre land stemmer. Man må vente og gjøre flere undersøkelser over tid som bekrefter nedgangen før man kan si noe sikkert om dette, fastslår han.

Samrøre. Tidsskriftet The Lancet kom nylig med skarp kritikk av Unicef og WHO. Richard Horton, redaktøren i det anerkjente medisinske tidsskriftet, hevder at Unicef forsøkte å påvirke The Lancet til ikke å trykke Murrays kritikk. I en lederartikkel skriver han også at FN-organisasjonen fikk det usedvanlig travelt med å publisere sine positive tall etter at The Lancet informerte om når de ville trykke Murrays artikkel.
Horton viser også til en annen sak hvor WHO hadde publisert positive tall om effekten av å dele ut myggnett uten å ta med alle usikkerhetsmomentene forskerne hadde understreket var knyttet til tallene. «Disse eksemplene viser hvordan FN-organisasjoner er villige til å sjonglere med vitenskapelig materiale for å styrke sin egne institusjonelle interesser», konkluderer fagtidsskriftet på lederplass.