Skjøre kompromisser styrer Bosnia

Til tross for at Bosnia-Hercegovina (BiH) ser fredelig og innbydende ut i vårsola, kommer man ikke bort fra at landet sliter, blant annet med en struktur som følger skillelinjene mellom de tre etniske folkegruppene i landet. De fleste internasjonale kommentatorer i landet er enige om at dette er en stabiliserende, men tungrodd politisk struktur. Politisk står de tre folkegruppene i landet fremdeles steilt i mot hverandre.
Dayton-avtalen stadfestet de to enhetene Republika og Føderasjonen. Republika Srpska domineres av serbere, mens Føderasjonen befolkes av bosniakker (bosniske muslimer) og kroater. Begge enhetene har egen president, regjering og parlament. Over enhetene ligger et felles presidentskap for BiH hvor de tre folkegruppene bytter på å ha presidentembetet.
Mange observatører peker på at dette er et svært kostbart politisk byggverk. Den særegne statsstrukturen legger beslag på midler tilsvarende over 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. En svært stor andel av dette går til lønn og pensjoner for offentlig ansatte og minimalt til tjenesteyting.

Internasjonal garantist. Den kompliserte strukturen var et nødvendig kompromiss for å få slutt på fire år med krig, men fredsarkitektene - med USA i spissen - hadde ikke helt tro på at partene selv ville klare å ordne opp seg imellom. De la inn et ytterligere stabiliserende element: i form av en internasjonal overmyndighet - Office of the High Representative (OHR). Denne instansen, som for tida ledes av briten Paddy Ashdown, har vide fullmakter til å trumfe gjennom reformer der nasjonale myndigheter feiler i å bli enige eller der økonomiske interesser står på spill. OHR skal således være en garantist for fremgang og forsoning i det etnisk splittede landet.

Sovepute. Selv om OHR har fungert som brekkstang og pådriver i flere reformer, er det liten tvil om at lokale myndigheter også hviler seg på nettopp OHR i enkelte spørsmål.
- Bosnia-Hercegovina har mange politikere som spiller på nasjonalisme for å vinne valg og stemmer. Disse er imot reformene. Andre er lite kompromissvillige. Disse tjener på at vi trumfer gjennom reformer, så slipper de å ta belastningen selv når folk klager på at reformene tar for lang tid og ikke gir rask framgang. På den annen side; hvis ikke vi var her, ville økonomien kollapset og reformarbeidet tatt lenger tid, fastslår nestleder i OHR, amerikaneren Donald S. Hays.

Gradvis nedtrapping. Tross store utfordringer, bekrefter Hays at OHR gradvis vil trappe ned sin tilstedeværelse i BiH.
- Vi har ingen deadline for når det skjer, men det er åpenbart at EU vil ta over en del av våre funksjoner etter hvert i form av en egen stedlig representant, sier han.
Den viktigste funksjonen blir utvilsomt pådriverfunksjonen i forhold til å fremme reformer i landet. Mange bosniere drømmer om å bli en del av EUs frie marked for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, men veien fram til EU-medlemskap er lang. I en forstudie fra desember 2003, definerer unionen 16 reformer som må gjennomføres før det i det hele tatt blir aktuelt å starte samtaler og forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale. Blant reformene som nevnes er et mer effektivt styresett og administrasjon.

Støtter forenkling. Norges ambassadør i Bosnia-Hercegovina, Henrik Ofstad, er også klar for å reorganisere den politiske strukturen.
- Dayton var en god avtale for å få slutt på krigen, men den er ikke spesielt hensiktsmessig nå lenger. Vår strategi må være å forenkle det politiske systemet. Det er lite fornuftig med 12 handelsministere, for å si det sånn, sier Ofstad.
Hovedproblemet er at de tre etniske gruppene har ulikt syn på hvordan en endring skal skje. Bosniakkene vil avskaffe de to enhetene og styrke sentralmakten, mens presidenten i Republika Srpska har lansert muligheten for å avskaffe kantonene (det fylkesadministrative nivå, red.anm.) og dele BiH i tre enheter, én for hver folkegruppe. Kroatene på sin side ønsker å skille lag med bosniakkene i Føderasjonen og styrke det regionale kantonnivået og statsnivået.
Håper på EU. Mens politikerne kvier seg for å ta belastningen ved å fronte et møysommelig og langsiktig reformarbeid, peker flere kommentatorer på at innbyggerne har liten erfaring med å styre seg selv. Flere tiår med overprøving og direktiver fra ulike makthavere har gitt innbyggerne en følelse av at «andre ordner opp».
- Vi ser en nedtrapping fra et internasjonalt engasjement til et mer europeisk engasjement, noe som jeg mener er fornuftig. Det er for eksempel bred nasjonal enighet om at BiH hører hjemme i EU. Dette ut ifra en holdning om at et medlemskap vil ordne opp i den nasjonale strukturen. Man håper at rettferden sikres ved at utenforstående skal styre, at ingen av de andre folkegruppene tar kontroll, sier ambassadør Ofstad.

Avpolitisert. Det politiske engasjementet blant folk flest i Bosnia er heller labert, mener ulike kommentatorer vi snakker med. Ved forrige parlamentsvalg stemte i overkant av halvparten av de stemmeberettigede.
- Valgdeltakelsen er lav og politikerforakten er stor. Høyt utdannede urbane kvinner stemmer i liten grad. Paradoksalt nok betraktes korrupte politikere gjerne som bedre enn de som ikke er det, for de korrupte viser i det minste at de er «intelligente», i folks øyne. Politiske spørsmål blir i stor grad avpolitisert, sier Ofstad.
Han forteller at 8. mars er det vanlig å sende sentralborddamer på café, mens mennene tar telefonen den dagen og kjøper blomster til kvinnene.
Den norske ambassadøren er likevel overbevist om at BiH er på rett vei:
- Det er et spørsmål om tid. Krigen var grusom, og alle innbyggerne ble i en eller annen grad berørt. Man må opprette tillit for å endre systemet. Vi er der ikke ennå, men kan snart komme dit, sier han.

Tidkrevende. UNDPs stedlige representant i Bosnia-Hercegovina, danske Jens Anders Toyberg-Frandzen, tror imidlertid ikke på noen rask politisk endring.
- De som stemmer, gjør det fremdeles ut fra etnisk tilhørighet. Det vil de sikkert fortsette å gjøre også i kommende valg, men over tid vil man komme til det stadiet hvor man velger den som er best egnet, uavhengig av etnisk tilhørighet, sier Toyberg-Frandzen.
- Krigen ble unektelig stoppet ved hjelp av Dayton-avtalen. Om den er riktig for fremtiden er usikkert. Selv om de ulike etniske gruppene har ulik tilnærming til Dayton, er det viktig å understreke at ingen sier at den ikke skal endres, men det må uansett skje demokratisk. Jeg ser likevel ikke for meg at man blir enig om å endre den på det nåværende tidspunkt, sier Toyberg-Frandzen.

Kan fungere. Assisterende stedlig representant for UNDP, Moises Venancio, påpeker på sin side at dagens politiske struktur kan fungere på sikt.
- La oss være ærlige. Grunnen til at man stiller spørsmål ved Dayton er at man tviler på at en struktur basert på etniske grupper kan fungere. Men hvis vi ser på Sveits og Belgia for eksempel, så har disse landene mange av de samme elementene, og disse landene fungerer jo som stater, sier Moises Venancio.