Skole i skyggen av Taliban

Lavmælt forteller Mohammed Hussain Haseeb om elevene og skolene i Ghazni og i Badakhshan. Den høflige, mørkøyde 43-årige afghaneren, på tjenestereise i Norge, har mye på hjertet. I tre år har han koordinert skoleprosjektene for Afghanistankomiteen i Norge (AiN).
- Elevene har ingenting når de kommer på skolen. De får utlevert alt fra kladdebøker og blyanter til plastmatter å sitte på. En skolepult kan disse elevene bare drømme om. Bibliotekene og skolene ble ødelagt under krigen mot Sovjet, sier Haseeb.
Selv vil jeg først høre hvilke restriksjoner Talibanmilitsen legger på undervisningen.
- Taliban kontrollerer Ghazni-provinsen i sørøst, mens Badakhshan kontrolleres av Nordalliansen. I nord pågår det nå harde kamper; Taliban prøver å ta makten i hele landet. Likevel kan det se ut som Badakhshan forblir i Nordalliansens hender også denne vinteren, sier Haseeb, mens han bretter ut et kart over Afghanistan som noen kvinnelige afghanske lærere har brodert.
Jovisst legger Taliban restriksjoner på undervisningen for jenter i Ghazni. Det mest alvorlige er at jenter må slutte skolen etter fjerde klasse - det vil si fra puberteten av. Men, det finnes òg moderate krefter innen Talibans rekker, mener han.

Kvinnelige lærere. - I Ghazni har vi fire kvinnelige lærere. Hittil har religionspolitiet oversett det. I fjor ble noen kvinnelige sykepleiere i området anklaget for å drive prostitusjon på en klinikk, og en sykepleier ble hardt rammet. Da holdt våre kvinnelige lærere seg borte fra skolen noen måneder. Men nå er de tilbake, sier Haseeb.
Strategien er å ligge lavt i terrenget og gjøre minst mulig vesen av kvinnelige lærere og jenteelever. For det kan være livsfarlig for kvinnelige lærere å undervise jenteklasser i dette området.
I tillegg til Taliban og tradisjonene, legger også naturen begrensninger på undervisningen: Ghazni ligger på en høyslette 2200 meter over havet, og Badakhshan omlag 3000 meter over havet. I disse områdene har elevene vinterferie i tre måneder, mens de går på skole resten av året.
- Det finnes verken snøploger eller brøytebiler, så hvordan skulle elevene greie å ta seg fram midt på vinteren. Dessuten har ikke skolene oppvarming, påpeker Haseeb.
- Er det trygt å drive undervisning i disse områdene?
- Stort sett føler vi oss trygge. Og vi har ikke evakuert noen skoler på grunn av skyting siden i 1998. Men vi vurderer situasjonen fortløpende i nord. For Taliban gir neppe opp kampen om Badakhshan og Takhar - de to siste provinsene hvor Nordalliansen er til stede, sier Mohammed Haseeb som selv reiser over hele landet i regi av Afghanistankomiteen. Etter hans mening er det godt mulig å drive hjelpearbeid. Over 150 internasjonale hjelpeorganisasjoner er i landet nå, inkludert AiN og Kirkens Nødhjelp fra Norge.
- Er Nordalliansen et bedre alternativ enn Taliban?
- Afghanere flest har fått nok av krig og tar avstand både fra Taliban og Nordalliansen. Folk ønsker fred, stabilitet og gjenoppbygging av landet. De vil ha skoler, veier og fabrikker. Nordalliansens leder, Massoud, er en stor taler som har heltestatus i Vesten. Men en av grunnene er at land som Frankrike har fått adgang til for eksempel de rike lapisforekomstene, mener Haseeb.

Lettere. Imidlertid er det adskillig lettere å arrangere undervisning i Nordalliansen sine områder. Der kan jentene gå på skole på lik linje med guttene. På enkelte skoler i Badakhshan er det faktisk flere jenter og flest kvinnelige lærere. En årsak er at menn og unggutter rekrutteres en masse til de væpnede gruppene. En annen, at de må hjelpe til med å forsørge familien.
Det er ingen grunn til å tvile på at Taliban-regimet undertrykker kvinner i Afghanistan. Men ifølge Haseeb er situasjonen likevel ikke så ille som enkelte vestlige medier gir inntrykk av. For eksempel finnes det både kvinnelige leger og sykepleiere i Afghanistan. Og kvinnelige pasienter kan bli behandlet av mannlige leger, såfremt kvinnene har med en mannlig slektning. Det største problemet innen helsesektoren er mangelen på sykehus, og ikke minst, mangelen på medisiner. Noe FN-sanksjonen mot det nasjonale flyselskapet Ariana har forverret.
I tillegg til krigen og mangelen på skole- og helsetilbud sliter mange afghanere med å forsørge familien etter tørken som har rammet landet - den verste på 30 år.
- Nå driver også sultekatastrofen tusenvis av afghanere på flukt til Iran og Pakistan. Så det er ikke rart at det afghanske folket ikke forstår hvorfor bistanden fra FN og flere EU-land går ned. Etter 20 års krig trenger landet hjelp mer enn noensinne, sier undervisningskoordinator Mohammed Hussain Haseeb.

Åshild Eliassen er frilansjournalist.