«Skole på boks» får skryt
En metallkasse på 35 kilo er en viktig komponent i Flyktningerådets arbeid i Angola . Kassa er fylt med skolebøker, tavler, kritt og utstyr til å drive en enkel skole. 25.000 angolanske barn har fått grunnleggende utdannelse gjennom et utdanningsprosjekt som får mye ros i en fersk evalueringsrapport.
Nærmere tre tiår med konflikt i Angola har påført folket i Angola store lidelser. Det er i dag om lag 2 millioner interne flyktninger i det afrikanske landet. 2/3 er kvinner og barn. FN rapporterer at over 200 000 barn i skolealder er drevet hjemmefra bare i 1999.
Flyktningerådet har siden 1997 sammen med UNICEF og det angolske utdanningsdepartementet drevet et spesialprosjekt for å gi flere barn i det krigsherjede landet mulighetene til å gå på skolen.
- Vi regner med at rundt halvparten av alle barn i Angola ikke går på skolen. Det er disse barna, som av forskjellige grunner faller utenfor, vi forsøker å nå med dette prosjektet , forteller Flyktningerådets stedlige representant i Angola Anny Brenne Svendsen. Gjennom prosjektet, som kalles TEP ( Teachers emergency Package) kurses lærere og det blir startet skoler. Modellen, som opprinnelig ble utarbeidet av UNESCO, er tidligere brukt i blant annet Yemen og Etiopia. I Angola har Flyktningerådet og UNICEF videreutviklet og tilpasset den til lokale forhold.
I en fersk evaluering utarbeidet for Flyktningerådet og UNICEF får prosjektet mye skryt. Evalueringen vektlegger særlig at man gjennom TEP-programmet har nådd barn som ellers ville stått helt uten skoletilbud.
- Vi har tre mobile team som reiser rundt og driver kursing av lærere. Folk som har jobbet som lærere tidligere og andre med utdannelse blir rekruttert. De gjennomgår et 5 ukers kurs og får også kontinuerlig oppfølging mens de jobber, forteller Brenne Svendsen.
Så langt er tusen lærere blitt kurset på denne måten. Det er UNICEF og myndighetene som plukker ut deltagere til kursene og kartlegger behovet for skoler. En forutsetning for at det startes skole i et område er at det er nok elever til minst to klasser med 25 elever i hver. Når man er blitt enige å starte en TEP-skole i et område sendes lærere med "school in a box"- sett og man går i gang. Hver kasse har undervisningsmateriell til to lærere og femti elever.
Det er Flyktningerådet som har ansvaret for det pedagogiske opplegget . Et opplegg som er annerledes enn det som brukes i den vanlige angolske skolen.
- Vi er opptatt av at elevene skal aktiveres, og undervisningen legger opp til mye deltagelse av elevene. Klassene i TEP-skolene er også mindre enn i den vanlige skolen, sier Anny Brenne Svendsen.
Som en del av undervisningen tar man også opp temaer som AIDS, hygiene og kosthold. Rapporteringen viser at strykeprosenten er lavere på TEP-skolene enn i den regulære skolen. Om lag halvparten av elevene er jenter, mens det er klart flest gutter i den vanlige skolen.
Målet er at elevene som deltar på TEP-skolene etter et år kan gå tilbake i den vanlige skolen. Flyktningerådet arbeider også å få lærerene over på statens lønningsliste etter hvert.
- Desverre er ikke utdanningssektoren særlig høyt prioritert politisk. Lærerlønningene er lave og ofte forsinket. En hovedutfordring fremover blir å utvikle samarbeidet med lokale og sentrale myndigheter, sier Brenne Svendsen.
Men på tross av enkelt vanskeligheter har TEP-prosjektet i Angola vært så vellykket at Flyktningerådet nå har planer om i sette i gang et lignende prosjekt i Burundi.
Artikkelen er skrevet av frilansjournalist Tor Aksel Bolle, tidligere medarbeider ved NORADs avdeling for sivilt samfunn.