Sluttpakkene som aldri kommer

- Dette er et trist og nedverdigende liv, men de ansvarlige må skjønne at vi trenger og fortjener et sluttvederlag etter å ha slitt i mange år som ansatte i East African Railways, sier 84-år gamle Paulo Michael. Han har sammen med et tyvetalls tidligere kolleger funnet et krypinn i en lagerbygning som tilhører Tanzania Railways Corporation (TRC) i Dar es Salaam.

Gruppen av tidligere EARC-ansatte er i alderen fra 55 til 88 år. De lever som uteliggere i ulike bygninger nær jernbanestasjon og administrasjonsbygninger. De har lite penger og overlever av å pante flasker - i hard kamp med ungdom som lever på gata - eller får gaver fra gateselgere og andre som synes synd på dem.
Paulo Michael kommer fra Dodoma, 600 kilometer unna Dar es Salaam. Han forteller at de tidligere EARC-ansatte har blitt lovet sluttpakker, men at byråkrati og gjentatte misforståelser har forhindret utbetalingene. Det siste som skjedde var at sjekkene var skrevet, men at navnene på mottakerne var skrevet feil slik at de ikke kunne heves i banken.
De aldrende jernbaneansatte blir stadig mer slitne. De får malaria etter å ha sovet under åpen himmel og brennes av sola på dagtid. De blir tynnere og tynnere og ser stadig mer uflidde og skitne ut. Nesten ingen har penger og derfor har de heller ikke mulighet til å reise tilbake til sine hjemsteder.
M en den stille og håpløse protesten til de tidligere jernbaneansatte begynner å vekke oppsikt i opinionen i Tanzania. Fattigdom og desperasjon er ikke noe nytt og uventet i landet vårt, men de jernbaneansatte har fått kjenne folks solidaritet og felles frustrasjon. Mange synes det er en skam at folk som har arbeidet hardt for et av Tanzanias store selskaper ikke skal få den godtgjøring de har krav på. Frustrasjonen går ut på en velkjent følelse av sendrektighet og inkompetanse i byråkrati og statsapparat, der ingen tør å skjære igjennom og ta en avgjørelse. Det er heller ikke avklart om det er det nasjonale jernbaneselskapet eller den offentlige pensjonskassen som har ansvar for utbetalingene.
Flere aviser har tatt saken opp på lederplass, og de ber myndighetene rydde opp slik at de gamle sliterne slipper å leve et uverdig liv på gata i Dar es Salaam.

East African Railways Corporation var det mest prestisjetunge prosjektet i den Østafrikanske Union, som gikk brått og brutalt i oppløsning i 1977. Unionen varte formelt i 10 år, men de tre landene Tanzania, Kenya og Uganda hadde etter hvert lite å enes om. Det kapitalistiske Kenya, det sosialistiske Tanzania og Idi Amins Uganda klarte ikke å finne noen felles plattform for samarbeid. Det felles jernbaneselskapet ble også nedlagt over natta. Raskt bygget de tre landene opp egne nasjonale jernbaneselskaper igjen, som også overtok de ansatte fra gamle EARC. Men fortsatt er altså ikke hele ryddejobben etter det østafrikanske samarbeidet tatt.