Små frø, stor skade

LANDBRUKSHØGSKOLEN, ÅS (b-a): Distribusjon av frø etter naturkatastrofer kan innebære å gjøre fattige bønder en bjørnetjeneste, mener forskere. Heller enn å redusere sårbarhet kan sekkene med «avanserte» europeiske og amerikanske frø svekke økologisk og økonomisk bærekraft i lokalsamfunnene.

Utdeling av frø har vært et vanlig bidrag i tillegg til matutdeling etter at naturkatastrofer har rammet bønder i fattige land. For eksempel under tørken i deler av Det sørlige Afrika, der utenlandske bistandsorganisasjoner sto i kø for å iverksette prosjekter med «såkorn og redskaper». Også NORAD satte av over 50 millioner kroner til frøprosjekter i Malawi og Zambia i fjor.
Men nå viser det seg altså at det er en økende skepsis i fagmiljøene til kompetansen og de rådende metoder innenfor bistandens frødistribusjon.
- Dårlig planlagt frødistribusjon kan dessverre være bedre egnet til å støtte kommersielle frøselskaper enn til å redusere småbøndenes sårbarhet overfor nye kriser, sier fagkonsulent Sigrid de Barbentane Nagoda i Care Norge.

Motvillige bønder. Studier fra blant annet Honduras, Etiopia og Sudan viser at de lokale bøndene er motvillige til å ta imot frø som er distribuert av bistandsorganisasjoner. Dette bekreftes nå av nyere studier fra Øst- og Sentral-Afrika utført av og bistandsorganisasjonene Care og Catholic Relief Services, i samarbeid med Det internasjonale senteret for tropisk landbruk (CIAT). Prosjektet har vært finansiert av det norske Utenriksdepartementet og amerikanske USAID, og målet har vært å styrke matvaresikkerheten for bønder som har vært rammet av kriser.
- Studiene viser at bøndene ofte ikke likte frøene de fikk fra internasjonale givere. De misliker for eksempel ofte smak og farge, at det er for lite variasjoner i frøsorter og at frøene ikke har ankommet før såperioden er over, sier Nagoda.
Hun mener at den tradisjonelle hjelpemodellen i for liten grad har vært basert på kunnskap om lokale økologiske, økonomiske og kulturelle særtrekk.

Tidspress og tro. - På grunn av tidspress og fordi man tror at det er umulig å få tak i lokale frøsorter av god kvalitet, er det svært vanlig å se at giverorganisasjonene foretrekker å kjøpe frø fra kommersielle frøselskaper. Disse tilbyr likevel ikke en variasjon av frøsorter som er tilpasset de lokale økologiske og økonomiske forhold eller bøndenes ønsker. Dessuten kan eksport av varer til sårbare, fattige land bidra til å underminere de lokale markedene i stedet for å stimulere den lokale økonomien til selvbergingsnivå, sier Nagoda.
Case-studier fra ulike land i Afrika, som ble presentert under et CARE Norge-Noragric-seminar på Norges landbrukshøgskole nylig, viser imidlertid at det som regel finnes lokale frø å få tak i, selv i krisesituasjoner.
- En krise vil ofte redusere kjøpekraften og svekke de uformelle nettverkene bønder pleier å benytte for å skaffe seg frø. Men lokale frø vil nesten alltid være å få tak i, selv under langvarig tørke. Det er følgelig tilgang, ikke tilgjengelighet, til frø som er hovedproblemet, sier Nagoda som mener dette er en erkjennelse som både statlige og private bistandsorganisasjoner må ta inn over seg.

Powered by Labrador CMS