Soldater bryter tausheten

Myndighetene har lagt et tykt teppe av hemmelighold over hele den kontroversielle militæroperasjonen - en operasjon som mange mener har bidratt i betydelig grad til Zimbabwes økonomiske krise. Noe som ikke kan hemmeligholdes er likevel soldatenes egne personlige beretninger fra det som omtales som «Afrikas første verdenskrig».
I fem år var de der. Omlag 12.000 soldater. Hensikten var å bistå en svak kongolesisk regjering i å beholde makten. Sammen med soldater fra Angola og Namibia - og i en kortere periode også Tsjad og Sudan - ankom soldatene fra Zimbabwe i 1997, kort tid etter opprøret mot landets mangeårige diktator Mobutu sese Seko.
Bakgrunnen var at den nye sjefen i DR Kongo, Laurent Kabila, far til dagens president med samme etternavn, hadde blitt uvenner med nabolandene Uganda og Rwanda. De to sistnevnte landene støttet aktivt ulike opprørsgrupper i det mineralrike Kongo. I 2002 trakk så de ulike hærene seg tilbake etter at en fredsavtale var undertegnet.

Enorme kostnader. Såpass vet vi, men ikke så mye mer. Selv kostnadene ved militæroperasjonen forblir ukjente for offentligheten. Økonomen John Robertson anslår de totale utgiftene til omlag én milliard amerikanske dollar (omlag syv milliarder kroner), men legger til at kostnadene blir enda større dersom man regner med tapet av omlag halvparten av landets jagerfly.
Tapet av menneskeliv anses også å ha vært betydelig, men også her holder myndighetene de totale tapstallene skjult. Og det var først for tre måneder siden at myndighetene offentliggjorde navnene på 47 døde soldater - etter press fra slektninger.
Gordon Moyo, som er talsmann for den lokale pressgruppen Bulawayo Agenda, tror tapstallene var høye. Han viser til at hiv/aids-nivåene er høye i DR Kongo. Han mener at det må ha vært like mange seksuelle som militære tap.
En kvinne ved navn Sakhile forteller meg at mannen hennes har innrømmet at han forlot et barn i Kongo. «I det minste fortalte han meg sannheten», sier hun, og legger til: «Mange soldatkoner utsettes for hivsmitte. I Kongo var det mye tilfeldig sex.»

Malaria-problem. Den unge soldaten Munya er imidlertid ikke enig. «Å stå i med kvinnfolk er ikke lov når man er i krig», sier han. Og dessuten viser han til at malaria var et stort problem i det varme og fuktige klimaet. «Selv når en soldat dør av malaria, antar folk at han dør av aids.»
Både Munya og andre soldater fra Kongo-krigen tjente gode penger på militæroperasjonen - særlig i begynnelsen da godtgjørelsen lå på 12 amerikanske dollar om dagen. Senere ble vilkårene forverret, men etter hjemkomsten hadde han uansett råd til å kjøpe seg to hus, blant annet ett i arbeiderklassebydelen Cowdray Park.
Det var likevel andre mer høytstående soldater som stakk av med hovedgevinstene under Kongo-eventyret. Dette er blant annet bekreftet i en rapport fra FNs ekspertpanel som har sett på ulovlig utbytting av naturressurser og andre verdier i DR Kongo. Også soldatene kan bistå i historiefortellingen på dette området.
- Militære fly ble ikke undersøkt. Dette gjorde at zimbabwiske toppmilitære kunne ta med seg vesker fulle av kontanter. Det var penger de tjente på salg av kongolesiske diamanter og våre egne militære forsyninger, for eksempel drivstoff, forteller soldaten Sabelo.

Usedvanlig skjønnhet. Enda flere vil delta dersom samtalen soldatene imellom dreier inn på emnet kongolesiske kvinner. Da brer smilene seg over ansiktene. De kongolesiske kvinnenes usedvanlige skjønnhet sies å ha vært sterkt medvirkende til at mange av de zimbabwiske soldatene raskt behersket det lokale språket lingala.
Innen soldatene ble trukket hjem igjen hadde mange også rukket å gifte seg med kongolesiske kvinner. Men ikke alle var like fornøyde. Ifølge pressen skal Zimbabwes forsvarssjef Constantine Chiwenga ha mottalt klager fra konene til høyerestående offiserer som brakte med seg andre- og tredjekoner hjem fra Kongo.

Wilson Johwa er zimbabwisk journalist og tidligere redaktør i ukeavisen The Zimbabwe Mirror.