Solen skinner over u-landene

To hendelser har denne våren vært svært betydningsfulle – også for u-landene. Spørsmålet om hvordan fremtidens energiforsyning skal se ut er i ferd med å bli besvart.

Publisert

1. Det tyske Parlamentet (Bundestag) har vedtatt å legge ned atomkraften, som idag utgjør 10 prosent av landets energiproduksjon. Dette har de fleste norske aviser og NRK rapportert. Nyheten kobles i Norge nærmest automatisk om til en gladmelding til fordel for norsk vannkraft-, olje- og gasseksport. Dette kan vise seg å være forhastet, av flere grunner. Tyskerne ønsker ikke å gjøre seg mer avhengige enn nødvendig av importert fossil energi. Tvertimot. Tyske parlamentarikere har nemlig forut for atomkraftvedtaket gjort et annet vedtak, som dessverre ingen norske medier har rapportert om :
Parlamentet vedtok i april i år å innføre verdens beste støtteordninger for solenergi. Formålet er flerdelt:
• Økt volum gir reduserte priser hvilket bidrar til å øke markedsandelen og å bygge opp en slagkraftig eksportrettet tysk solenergiindustri og å øke bruken av solenergi også i Tyskland.
• Tyske e-verk er pålagt å legge til rette for toveiskjøring av strøm. Tyske storbyggeiere som installerer solstrømanlegg får levert (solgt) sin solstrømproduksjon til e-verket til kr 4 (fire) per kWh. Når de selv trenger strøm (kjøper tilbake) betaler de bare kr 1 (en) per kWh.
Solstrøm alene antas, basert på disse stimulerende tiltak, å kunne bidra med 6 prosent av Tysklands energiproduksjon (ca. 20 prosent av strømproduksjonen) når atomkraften på 10 prosent (30 prosent av strømproduksjonen) fases ut. I tillegg blir det satset stort på solvarme.
Det er synd at norske avislesere, attpåtil i et oljeland, ikke får tilgang til slike faktaopplysninger.
Det er underlig, siden de fleste utenlandske aviser har dekket disse begivenheter bredt. Opphavsmannen til de tyske solvedtektene parlamentarikeren og grunnleggeren av Eurosolar, Hermann Scheer, ble faktisk tildelt den alternative nobelprisen (Right Livelihood Award) i Stockholm like før jul. Bakgrunnen var hans arbeid for solenergi.
Heller ikke dette «oppdaget» norsk presse.
Lesere som er interessert i fremtidens energi bør derfor legge bort norske aviser, skru av NRK og heller kjøpe tyske og engelske aviser, for eksempel Der Spiegel.

2. I en ny rapport er det fremkommet alvorlige motforestillinger til spørsmålet om fortreffeligheten ved bruk av vannkraft. Vannkraft er ikke og har aldri vært forurensningsfri, av to grunner :
• Store neddemminger fjerner planter og trær og annet organisk vegetasjon som derved ikke kan oppta CO2 og bidra til å rense luften for drivhusgass.
• Dødt og råtnende biologisk materiale som blir liggende på bunnen av vannkraftdammer utvikler metan, en drivhusgass sterkere enn CO2.
Disse forhold fører til at store vannkraftanlegg i enkelte tilfeller faktisk er verre forurensere enn kullkraftverk !
Kanskje fremveksten av solenergi på bekostning av atomkraft og fossil energi samt ny kunnskap om vannkraftverk burde få norske prosjekter i utviklingsland til å satse på helt andre energiløsninger enn dem som er rådende idag. Spørsmålet er hva som best tjener u-landene selv og ikke bare hva som tjener norsk eksportindustri.
Dersom formålet er å skaffe fremtidsrettet forurensningsfri energi, og ikke basere fremtiden på gårsdagens vestlige løsninger som Vesten selv er på vei bort fra, står solenergi helt sentralt.

Harald N. Røstvik er sivilarkitekt og spesialist på solenergi.

Powered by Labrador CMS