Solheim var sjokkert

I sin selvbiografi «Nærmere» fra 1999 skriver Erik Solheim om møtet med vestlige menn som kjøpte sex i Afrika. «Afrika har verdens vakreste kvinner. Tilstrekkelig mange er også tilgjengelige for enhver hvit mann uansett alder eller utseende. Bare nyforelska menn med betydelig viljestyrke bør dra til en by som Nairobi. (…) Det var forbausende hvor mange ellers fornuftige nordboere som lot alle hemninger fly og nærmest skrøt av at de ikke gjorde noe for å beskytte seg på horehusene i Nairobi.»
Det var i jobben som konsulent i Norges Handikapforbund fra 1985 til 1987 at Solheim støtte på bistandsarbeidere som var horekunder på fritiden. På reiser til land som Tanzania, Kenya og Uganda ble han overrasket over det han så.
- Dette var jo i en periode da folk begynte å få kunnskap om hiv/aids. Alle visste om risikoen, informasjonen var bredt tilgjengelig, men likevel så vi et betydelig antall mennesker som ga fullstendig blaffen. Det er ufattelig hvor lite informasjonen om hiv/aids betydde for enkelte, sier Erik Solheim til Bistandsakutelt.
- At enkelte i tillegg skrøt av at de hadde ubeskyttet sex, gjør det bare enda mer ufattelig.
- Ble du sjokkert over det du så?
- Ja, jeg ble ganske sjokkert. Kanskje jeg er litt naiv, men jeg ble sjokkert.

Fortsatt tabu. Tjue år har gått siden Solheims møte med norske bistandsarbeideres tvilsomme fritidssysler. Til tross for mangel på statistikk og forskning om temaet, er det åpenbart for de fleste som reiser til og fra fattige land at problemet fortsatt eksisterer. Men bortsett fra noen sladrehistorier over kantinebordet eller litt tisking i korridorene, er det lite åpen debatt.
- Hvorfor snakkes det ikke mer om dette?
- Det er jo et tabu. Veldig få vil stå fram å forsvare kjøp av sex, og demed blir det ingen diskusjon. Dessuten er det vanskelig å angi kollegaer som er horekunder, sier Solheim.
Han tror det gjelder å ha en klar bevissthet om problematikken, og tørre å snakke om det.
- Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at folk som er i land for å hjelpe til med sosial framgang og økonomisk utvikling opptrer sånn at de bidrar til det motsatte. Prostitusjon bidrar til en negativ utvikling, det holder folk i fattigdom og det sprer sykdommer.

Gråsoner. Utviklingsministeren mener samtidig at det er gråsoner mellom «ekte kjærlighet» og prostitusjon.
- For et menneske fra et fattig land å finne en partner fra et rikt land, er jo ikke noe annerledes enn slik det har vært i Norge i hundrevis av år. «Det er bedre å se etter garden enn etter karen», sa man tidligere. Så vi skal være forsiktige med å moralisere når folk i fattige land gjør det samme som vi har hatt tradisjon for her hjemme også, sier Solheim.
Han viser til at bistandsarbeidere kan ha goder som gjør dem attraktive.
- De har status, makt og penger. Oppmerksomhet om bistandsarbeidere som horekunder er i seg selv viktig. Vi kan ikke bare late som om disse problemene ikke eksisterer. Jeg vil ikke være noen slags moralsk overdommer. Vi må bare forvente at folk tenker over sine valg og sin stilling, sier han.