Splittet Israel går til valg

Netanyahu har vært statsminister i Israel i til sammen 19 år og har de siste fire årene ledet det som blir omtalt som landets mest høyreekstreme regjering noensinne.

Meningsmålinger viser at Netanyahus Likud-parti og deres høyrenasjonalistiske og ultraortodokse allierte kan ryke på et knapt tap, men ingen tør å si dette med sikkerhet før stemmene er talt opp.

Tidligere forsvarssjef

Opposisjonen stiller med tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot i spissen. Han leder sentrum-høyrepartiet Yashar og støttes blant annet av Demokratene, et parti som for to år siden oppsto i ruinene av Israels gamle statsbærende arbeiderparti.

Men uansett hvem som vinner, ligger det ikke an til noen stor endring når det gjelder Israels håndtering av Gazastripen og Vestbredden, ifølge Mairav Zonszein, analytiker hos tenketanken International Crisis Group.

– Det bør ikke være noen illusjoner. I beste fall vil en ny regjering være i stand til å dempe den ekstreme akselerasjonen som vi har sett de siste fire årene når det gjelder alle aspekter ved Israels aggresjon i de okkuperte territoriene og i Israel selv, sier han til nyhetsbyrået AP.

Fordrivelse i Hebron

I dagene før valget har Netanyahu iverksatt en omfattende militæroperasjon på den okkuperte Vestbredden. Over 3000 palestinere er blitt tvunget til å forlate hjemmene sine i Hebron, Vestbreddens største by, etter at to palestinere fra byen drepte to israelske soldater fredag.

Israelske soldater har også sperret av byen slik at ingen kommer ut eller inn. En rekke andre steder på Vestbredden er også rammet, og flere titall palestinere er pågrepet. At aksjonen blir gjennomført rett før valget, har fått flere palestinere til å anta at Netanyahu håper den kan gi ham flere stemmer.

Mange israelere støtter krigføringen både på Gazastripen og i Libanon, og ikke minst krigen mot Iran. Det er angrepet på Israel for tre år siden og mangelen på en uavhengig granskning, som har preget valgkampen.

Rundt 1200 mennesker ble drept og 251 tatt som gisler i det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023. Netanyahu og topper innen militæret og etterretningen har fått kraftig kritikk for å ha vært ute av stand til å avverge det. Flere har måttet gå av, men ikke Netanyahu.

Kan bli skjebnesvangert

For Netanyahu kan valgutfallet bli skjebnesvangert på flere måter. Han er tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk, men nekter straffskyld.

Dersom han mister statsministerposten og blir funnet skyldig, risikerer han fengsel, men rettssaken trekker i langdrag, og dom er først ventet mot slutten av neste år.

Netanyahu har siden november 2024 også vært etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser i Gaza, men ingen tror at han noensinne vil bli stilt for retten i Haag.

Neppe større kursendring

Hvilken politisk kursendring som kan ventes dersom Eisenkot overtar som statsminister, er uklart.

Den tidligere generalen er i likhet med Netanyahu uttalt motstander av å gi palestinerne en egen stat og kaller det «virkelighetsfjernt».

Han støtter også de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden, til tross for at FNs sikkerhetsråd har slått fast at de er ulovlige.

– Ingenting tyder på at det blir særlig endring av politikken dersom Eisenkot overtar, konstaterte professor Hilde Henriksen Waage i et intervju med NTB nylig.

Neppe rent flertall

Verken regjeringspartiene eller opposisjonen ligger an til å få flertall i nasjonalforsamlingen Knesset, og lange sonderinger og mange forhandlingsrunder må derfor til før et eventuelt regjeringsalternativ kan stables på beina.

Eisenkot har utelukket et regjeringssamarbeid med Likud, og han vil heller ikke slippe de to partiene til de israelske palestinerne – Felleslisten og Ra'am – inn i en framtidig regjering.

Det vil heller ikke Netanyahu, men begge blokker åpner for å ha både dem og alle andre som støttepartier i Knesset.

Valglokalene i Israel stenger klokka 21 norsk tid.