– SPLM/SPLA er ingen demokratisk bevegelse

- Salva Kiir sa før han ble SPLM/ SPLAs nye leder at det er folk i bevegelsen som er farligere enn fienden, og at ledelsen ikke opptrer samlet. SPLM/SPLA har vært splittet før, går det nå mot en ny splittelse?
- Det er veldig vanskelig å si. Så langt har ledelsen i SPLM/SPLA klart å la den store debatten etter John Garang ligge - nemlig debatten om makten nå må fordeles på nytt. I det ligger det en form for lojalitet som kan være et positivt trekk, sier Stein Villumstad, regionrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Øst-Afrika. Han har erfaring fra nødhjelps- og bistandsarbeid i Sudan siden 1986.
Villumstad understreker at John Garang var en meget sterk leder som stod for sentralstyring av bevegelsen, og viser til at mange mente han var en diktator: - Han fordelte for eksempel plassene i ulike administrative råd på regionguvernører uten å spørre sin nestleder Salva Kiir, sier han, og fortsetter:
- Garang var akademiker med en voldsom karisma. Salva Kiir er militær, uten den samme karismaen; dette vet han, og da vet han også at han må spille på lag. Det spekuleres dessuten om at James Wani Igga, generalsekretær i SPLM, er tiltenkt stillingen som nummer tre i lederhierarkiet - etter Salva Kiir og Riek Machar. Det vil gi ledelsen i SPLM/SPLA en etnisk bedre sammensetning enn før: en dinka på førsteplass, en nuer på andreplass og en ekvatorianer på tredjeplass, mot den overveldende dinka-dominansen, slik det var før, sier Villumstad.

Kameraderi. - Under et krisemøte i desember ble John Garang anklaget for å plassere slektningene sine i nøkkelstillinger. De sitter fortsatt i stillingene, innebærer det at det kan gå mot en langvarig maktkamp?
- Dette er uttalelser som det er vanskelig å etterprøve; det kan stemme, men jeg føler ikke at jeg har forutsetninger for å vurdere det. Men det jeg kan si, er at det ikke nødvendigvis trenger å være et problem at det er ansatt folk i systemet som var nær Garang - det avgjørende er om de ble ansatt bare fordi de var nær Garang, eller om de også hadde kompetanse? Uansett er det viktig for den nye ledelsen å vise at de respekterer arven etter John Garang - og det vil si blant annet ansettelsene - for ikke å provosere bevegelsen.
- Det snakkes nå åpent om omfattende korrupsjon i SPLM/SPLA. Finnes det dokumenterte eksempler?
- Det er bekreftet at folk fra ledelsen har reist til Storbritannia og opprettet oljeselskap som kommer til å ta for seg av oljekapitalen, og det er allmenn enighet om at dette var ureglementert og forhastet. Etter fredsavtalen skal Sør-Sudan ha 50 prosent av oljeinntektene, og det er klart at dette er fristende penger, men jeg er redd folk i posisjon etter hvert kan komme til å kaste sine øyne også på andre områder. For eksempel skulle det i tilknytning til det administrative senteret New Site i Sør-Sudan bygges en stor teltby, der både Norge og UNICEF bidro med penger. Teltbyen ble det aldri noe av, og pengene er forsvunnet, sier Stein Villumstad.
- Beveger SPLM/SPLA seg i samme retning som de tidligere eritreiske og etiopiske frigjøringsbevegelsene - det vil si i autoritær, udemokratisk retning?
- Jeg er bekymret for en slik utvikling. De fleste av lederne i disse og andre øst-afrikanske bevegelser er på samme alder, og tilhører samme generasjon, en generasjon som har nytt godt av ideer og støtte fra den tidligere etiopiske lederen Haile Mariam Mengistu. Selv om de har forlatt den ny-marxistiske tradisjonen, står de fortsatt for et revolusjonært demokrati, ikke et demokrati i vår forstand: Bevegelsen arbeider for massene, bevegelsen er massene, og når bevegelsen har bestemt noe sentralt for massene, så er det til beste for massene. Dette er kulturen i Eritrea, Etiopia, Uganda og Rwanda, det er også kulturen i SPLM/ SPLA.
Villumstad viser til at de aller fleste frigjøringsbevegelser starter med en politisk agenda, griper til våpen og får en militær identitet. Problemet kommer når freden er vunnet og den politiske og militære agendaen skal skilles. Den militære overlever med glans - den som innebærer disiplin, hierarki og ikke-åpenhet, den politiske får det trangt. Men samtidig legger han til:
- John Garangs begravelse i Juba kastet SPLM/SPLAs ledere inn i landsdelshovedstaden før de hadde tenkt, og i det kan det ligge noe positivt. Der stod militære ledere fra nord og sør ved siden av hverandre med et felles ansvar for sikkerheten etter 21 år i kamp mot hverandre. Også politiske ledere og administratorer fra begge sider er kastet inn i en ny virkelighetsorientering, og det kan være til det gode. De må forholde seg til en demokratisk utvikling, og de må utvikle en ny lederstil, og i det ligger en veldig utfordring, sier Stein Villumstad, regionrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Øst-Afrika.

Gunnar Kopperud er norsk frilansjournalist og forfatter. Han har fulgt utviklingen i Sudan gjennom mange år.