Stabilt Nepal

- Vi er tilbake til «politics as usual», sier redaktøren i Nepals ledende engelskspråklige avis på telefon fra Katmandu.
Ifølge Dixit har den grufulle hendelsen i kongepalasset tatt fokuset bort fra «dead-lock»-situasjonen som har hersket i parlamentet det siste året, med stadige krav fra opposisjonen om statsminister Koiralas avgang.
- Jeg tror de folkevalgte har fått seg en skikkelig vekker. Statsminister Koirala, som holdt på å trekke seg før dette skjedde, ble reddet av gongongen. Nå ser politikerne ut til å samarbeide bedre enn på lenge, og skal nå i gang med budsjettarbeidet, sier Dixit.

Støkk. Drapene på ti medlemmer av Nepals kongefamilie, deriblant kong Birendra og dronning Aishwarya den 1. juni er den alvorligste hendelsen i monarkiets 250 år lange historie, og satte en alvorlig støkk i hele det internasjonale samfunnet. Mange fryktet at dette ville føre til at det skjøre demokratiet i Nepal ville bli satt på en prøve det ikke kanskje tålte, og at drapene kunne nøre opp under «folkets krig» som maoistene fører - og gi den enda sterkere støtte i befolkningen.
Men ifølge den uavhengige analytikeren Hari Roka har tragedien tvert imot gitt det politiske systemet mer tillit. «Selv om våre politiske partier er svake og forvirrede, har deres eksistens spart landet vårt for totalt anarki gjennom denne krisen», skriver Roka i en kommentar.

Knust symbol. Avdøde kong Birendra (55), som har regjert Nepal siden 1972, var svært populær, og hadde en svært viktig funksjon som et samlende element for landet.
- Kongepalasset er ikke lenger et symbol for nasjonal enhet. Denne funksjonen ble knust i massakren, mener Kunda Dixit.
Den nye kongen, Guyendra, er kjent for å være en drivende forretningsmann. Som en grå eminense har den tidligere prinsen holdt seg unna lyset fra sin storebror, og i stedet drevet forretninger med stor suksess.
- Guyendra har rykte på seg for å være mer autoritær og grundig enn sin forgjenger, opplyser Dixit.

Prinsen skjøt. Nøyaktig to uker etter massakren ble rapporten fra en undersøkelseskommisjon presentert. Den konkluderer med at det var kronprins Dipendra som påvirket av dop og alkohol gikk berserk med favnen full av våpen. Foruten sin far og mor drepte han to yngre søsken, tre tanter og to andre slektninger, før han skjøt seg selv. Angivelig fordi han ikke fikk gifte seg med sin utkårede.
Dette er en konklusjon som mange i Nepal nekter å godta. Allikevel respekterer de den, forteller Dixit.
- Det tragedien beviser, kanskje mer enn noe annet, er den spontane respekten nepalere har for kongehuset. Til og med innbarkede republikanere må akseptere dette. Derfor tror jeg ikke maoistene, som jo vil kaste kongen og innføre republikken, kommer til å profitere på tragedien, sier han.
Maoistene skal ha vært aktivt med å infiltrere befolkningen og bidra til opptøyene i dagene etter massakren. De hevder at drapene på kongefamilien er en del av en større konspirasjon, anført av den indiske etterretningsorganisasjon RAW og amerikanske CIA, for å hindre fremgangen til «folkets krig». Motivet skal angivelig ha vært at kong Birendra var for «liberal».
- De intellektuelle i Nepal bare ler av dette, kommenterer Dixit.
Også seks venstreorienterte opposisjonspartier som har avvist rapporten som ufullstendig og uklar, har bestemt seg for å likevel ikke protestere mot innholdet.
Idet Bistandsaktuelt gikk i trykken kom det også meldinger om at opposisjonspartiene tar opp igjen kravet om at statsministeren må gå av, på grunn av hans angivelige rolle i korrupsjonsskandalen om Lauda Air.

Avventer. Fra norsk side stiller man seg avventende til situasjonen.
- Vårt inntrykk er at situasjonen har stabilisert seg, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet.