Stadig mer fred i Afrika

Men de afrikanske krigene har sin egenart - og enkelte av dem lar seg kan hende ikke løse.
- Afrika er kontinentet der åtte år gamle gutter med AK 47 læres opp til å drepe av leiesoldater med lommene fulle av edelsteiner. Afrika er kontinentet der sivilbefolkningen ikke lenger er ofre i krig, men redskaper som brukes - gjennom utsulting, terrorisering, massedrap og voldtekt.
Det sa forsker Joao Porto, leder for Programmet for afrikansk sikkerhetsanalyse (ASAP) ved Instituttet for sikkerhetsstudier (ISS) i Pretoria i sitt åpningsforedrag på et to dagers seminar i Oslo i begynnelsen av desember. Seminaret var arrangert av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Instituttet for sikkerhetsstudier er en av NUPIs sørafrikanske samarbeidspartnere i det NORAD-finansierte Training for Peace-programmet, som nå er inne i sin andre femårsperiode.

Felles særtrekk. Porto understreket at afrikanske kriger har en del klare særtrekk: De starter ikke presist, de føres uten store slag, de militære avdelingene består ofte av løse enheter under kommando av en lokal krigsherre, det kan være vanskelig å se skillet mellom krigshandlingene og organisert kriminalitet og vold, og krigene utkjempes vekselvis som geriljakrig, konvensjonell krig, terrorisme og sabotasje. Et annet trekk ved afrikanske kriger er bruken av massedrap og fordrivelse av store menneskegrupper som ledd i politisk, psykologisk og økonomisk ydmykelse.
ISS-forskeren pekte også på at finansieringen av afrikanske kriger skiller seg ut: Plyndring, diamantsmugling, våpenhandel på svartebørs og narkotikasmugling er viktige inntektskilder for afrikanske krigsherrer, i tillegg til støtte fra landsmenn i utlandet og fra nabostater. Porto framholdt samtidig det gledelige i at tallet på afrikanske kriger har sunket fra vel 50 i 1989 til 26 i 1996.
- Den kalde krigen ga en følelse av stabilitet, men i virkeligheten var det motsatt - den kalde krigen drev mange afrikanske land mot randen av krig. Antall kriger på det afrikanske kontinent steg helt fra avkoloniseringsperioden og fram mot Murens fall, så sank det, sa Joao Porto.

Etnisk rensing. Han tok også for seg etnisk rensing som ny strategi i krig, en strategi som viser hvordan sivilbefolkningen er blitt et kampmål:
- Siden 1945 er det registrert nesten 50 folkemord rundt i verden, med minst 9 millioner drepte - kan hende opp mot 20 millioner. Og igjen; drapsmennene er unge menn og tenåringer, som gjør det vanskelig å skille mellom krig og kriminalitet.
Porto framholdt at etniske motsetninger og opprør mot det sittende regimet er de to hovedgrunnene til afrikanske kriger, men pekte samtidig på en rekke faktorer som kan medvirke til at krigen kommer: Vanstyre, økende fattigdom, økonomisk nedgang, synkende produktivitet, svak infrastruktur, svake institusjoner, handelsbarrierer, subsidier, gjeld og - ikke minst - hiv/aids.
Porto viste til at mens to tredeler av verdens kriger siden 1800 er løst ved forhandlinger, er bare én tredel av verdens borgerkriger løst på denne måten.
- Forhandlinger tar noen ganger bare for seg overflaten, uten å gå løs på de underliggende årsakene til krig. Det viser seg at vi bare har klart å løse konflikter på datamaskinene våre, ikke i virkeligheten, og at konflikten fortsetter der vi tror vi har skapt fred, som i Burundi, sa Porto.