Sterk skepsis til FNs «ja til genmat»

Tilhengerne av genmodifisert mat fikk en vektig forbundsfelle i UNDP, FNs utviklingsprogram, da sistnevnte i sommer erklærte at mange utviklingsland kan høste store fordeler fra genmodifiserte organismer (GMO). I sin årlige «Human Development Report» framholder UNDP at bioteknologi har et enormt potensial i forhold til å forbedre matvaresikkerheten i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Et eksempel er utviklingen i Japan av nye risvarianter.

- Særskilt nyttige. - Disse variantene gir 50 prosent større avkastning, modner 30 til 50 dager tidligere, er vesentlig rikere på protein, viser større motstandsdyktighet mot sykdom, tørke og insekter og kan til og med utkonkurrere ugress. De vil bli særskilt nyttige fordi de kan produsere uten kunstgjødsel og plantevernmidler, som mange fattige bønder likevel ikke har råd til, sier UNDPs leder Mark Malloch Brown.
UNDP mener at bioteknologi kan være med på å redusere feilernæring, som fortsatt rammer mer enn 800 millioner mennesker verden over.

Feil fordeling. Forskningsleder Ruth Haug ved Noragric mener UNDP ikke har bevis for dette.
- Jeg er overrasket over at UNDP gjør seg til talsmann for genmodifiserte produkter. Disse kan være med på å øke produksjonen, men det er ofte ikke det som er problemet. En økt produksjon kommer ikke nødvendigvis de fattige til gode. Sult og matmangel kommer primært av en feil fordeling, sier Ruth Haug som mener rapporten «Making new technologies work for human development» er preget av overdreven teknologioptimisme.

Mest nei. - Samtidig tar rapporten veldig mange forbehold om hva som trengs for å minimalisere risikoen ved genmodifiserte produkter og hvor mye som må til for at teknologien virker for de fattige, sier Haug som selv sier «mest nei, men litt ja» til genmodifiserte planter. - Det er så mye annen teknologi som er tilgjengelig, som ikke er så kontroversiell. Jeg synes det er unødvendig for UNDP å gå ut på en slik måte, men de vil kanskje provosere til debatt. Samtidig er det jo slik at genmodifiserte planter kan få en betydning, det vet vi ikke i dag, sier Haug.
Hun understreker at det i dag finnes alternativer, blant annet ved å bruke kompost, bedre vanningssystemer og forbedrede dyrkingsmetoder.

Politikk. - Det er veldig mange risikomomenter knyttet til genmodifiserte planter, og etter min mening er de største knyttet til politiske og økonomiske interesser. Vi er nødt til å sikre at dette er kunnskap og kompetanse som er et offentlig tilgjengelig gode, og ikke noe som noen få rike private selskaper har patent på, sier Haug.
UNDP understreker da også at problemene med bioteknologi og matvaresikkerhet ofte skyldes dårlig politikk, utilstrekkelig regulering og mangel på innsyn. - Fra dette perspektivet er de fleste utviklingsland dårlig stilt fordi de mangler den politikken og de institusjonene som trengs for å styre risikoen på en bedre måte, heter det i rapporten.
Ruth Haug ved Noragric etterlyser også sterkere offentlig satsing, forskning og utvikling. - Vi må bidra til å bygge opp kompetanse, institusjoner og lovgivning hos landene i Sør, slik at de har tilgang på kunnskap for å håndtere dette selv, sier Haug.

Profitten styrer. Samvirkeorganisasjonenes bistandsorganisasjon Det kgl. Selskap for Norges Vel (SNV) frykter at fattige land og bønder blir skjøvet til side ved den nye teknologien. - Her er det kommersielle krefter som rår, profitten styrer mer enn tanken på human velferd. Vi er mest bekymret for at private selskaper sikrer seg patenter og kontroll over nye plantearter og matvarer, slik at bonden ikke har mulighet til å dyrke sitt eget såkorn, sier seniorrådgiver Torger Dahl i Selskapet for Norges Vel.

Feil vei. Utviklingsfondet er sterkt kritisk til at UNDP nå tar til orde for satsing på genteknologi i verdens landbruk.
- UNDP er inne på en gal og feil vei. De er nå en del av en storstilt bevegelse som ønsker genmodifiserte planter velkommen. Rapporten er på ingen måte nyansert, og motstanderne blir karakterisert som sidrumpa og gammeldagse, sier informasjonsansvarlig Aksel Nærstad i Utviklingsfondet. Han mener at UNDP nevner problemene knyttet til slike produkter i bisetninger, for i ettertid å kunne si «det sa vi jo». - Vi ønsker at føre-var-prinsippet må ligge til grunn, og at man ikke skal ta i bruk genmodifiserte planter før man er 100 prosent sikker på at det ikke har noen negative konsekvenser, sier Nærstad.
Han frykter at verdenssamfunnet er i ferd med å miste kontrollen på dette området, fordi det er så sterke private økonomiske interesser innblandet.
- Jeg sier ikke at man for all framtid skal holde seg vekk fra genmodifiserte varianter, men så lenge man ikke kjenner konsekvensene skal man gjøre det. Selvsagt skal dette forskes på, og det bør skje i mye større grad i offentlig regi. Det er et viktig forskningsfelt, for vi vet ikke hvilke bivirkninger eller ringvirkninger genmodifiserte produkter kan ha, sier Nærstad.
Han viser til at en stor del av denne forskningen i dag drives av private selskaper som kun er ute etter kortsiktig fortjeneste.


Ikke hørt. Hovedforfatteren bak rapporten, UNDP-direktør Sakiko Fukuda-Parr mener at utviklingslandenes behov og bekymringer stort sett blir oversett i den vestlige verdens debatt om bioteknologi.
- Stemmene til menneskene i fattige land, som har nærmest alt å vinne eller tape på denne nye teknologien, har ennå ikke blitt hørt, sier Fukuda-Parr. Utviklingsfondet er uenig.
- UNDP gir her et falskt bilde av virkeligheten. Via Campesina er den eneste verdensomspennende organisasjonen for småbønder, og en av deres fremste saker er å slåss mot genmodifisert mat. Dette er ikke et spørsmål hvor nord står mot sør, det finnes både mennesker i sør og nord som ønsker genmodifisert mat, men også dem som ikke ønsker det, sier Nærstad.
Som Ruth Haug er han slettes ikke sikker på at genmodifisert mat vil komme utviklingslandenes sultne og fattige til gode.
- Tre fjerdedeler av alle sultne bor i land som har matoverskudd. Det finnes nok mat, den må bare fordeles bedre, sier Nærstad.

Mer allergi. Professor Tor-Henning Iversen ved biologisk institutt ved NTNU leder det tverrfaglige forskningsprosjektet «Bærekraftig landbruk ved hjelp av økologisk dyrkede genmodifiserte planter?» der forskerne også skal ta opp etiske og samfunnsmessige vurderinger av genmodifiserte organismer. Iversen er opptatt av at dette er et felt man må forske mer på for å kunne si noe sikkert.
- Dette er et felt hvor det både finnes «ja», «tja» og «nei». De negative konsekvensene er at man frykter en spredning av pollen som dermed kan skape en forstyrrelse i økosystemet. I tillegg frykter man at når mennesket spiser genmodifisert mat, så kan man overføre ukjente gener inn i kroppen. Det kan blant annet føre til økt allergi, sier Iversen.
Han forteller at man i dag vet lite om konsekvensene og resultatene av bruk av genmodifisert mat. - Samtidig kan genmodifiserte planter redusere blant annet bruken av sprøytemidler i planter og at man får avlinger uavhengig av været, sier Iversen. Han tror ikke at genmodifiserte frø nødvendigvis kommer fattige bønder til gode.
- I dag er disse dyrere enn andre frø og ny teknologi fordrer kanskje større investeringer som mange ikke har mulighet til, sier Iversen.