Sterke reaksjoner

Da Dagens Næringsliv (DN) avslørte hva slags kontrakter Eksportrådets tidligere stedlige representant i Sør-Afrika hadde med sine personlige ansatte tjenere, fikk ledelsen i Eksportrådet et aldri så lite sjokk. Ifølge DN står det blant annet i kontraktene at representanten og hans kone skal tituleres «Master» og «Madame» - begreper som er tett forbundet med apartheid-tiden.
Avisen skriver også at en tidligere sjef på kontoret i Sør-Afrika ga en av sine vaskehjelper sparken på dagen - uten lønn. Nordmannen mistenkte at vedkommende skulle ha stjålet en sjekk, men hadde ingen konkrete bevis. Vaskehjelpen hevder selv hun var uskyldig og gikk til sak. Også ansatte ved Eksportrådets kontor ble utsatt for en meget tvilsom personalpolitikk.

- Kokkelimonke. - Om dette er riktig, er det helt uakseptabelt. Slik skal det ikke være, konstaterer Arild Blixen, informasjonsdirektør i Eksportrådet. Der blir det foretatt en grundig gjennomgang. Især de etiske reglene skal under lupen.
- Det skal heretter være tindrende klart for alle og enhver hvilke regler som gjelder for utestasjonering, understreker han.
Det offisielle Norge var heller ikke sen om å reagere på opplysningene.
- Kokkelimonke. Å kreve å bli kalt for «Master» minner om tidligere tider i Sør-Afrika. Man skulle ikke tro slikt forekommer i dag, fnyser tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson til DN.
Styreleder i Eksportrådet, Kaci Kullmann Five, peker på at den slags opptreden bryter totalt med NHO (som eier halvparten av stiftelsen Eksportrådet, journ.anm) sine etiske regler, nedfelt i den ferske rapporten «Sosialt ansvarlige bedrifter», og krever oppvask.

Forbereder. Saken har også fått flere organisasjoner til å se nærmere på regel- og avtaleverk rundt personlige ansatte. Å ansette en tjenerstab er i utgangspunktet noe den enkelte selv er ansvarlig for, og må betale selv. Likevel legger NORAD stor vekt på å forberede nyansatte i utenrikstjenesten på dette feltet.
- Å ha tjenere er uvant for mange. Derfor orienterer vi i forberedelsesfasen om hvilke krav og forpliktelser som gjelder på dette området, sier personalansvarlig i NORAD, Terje Vigtel.
Hver enkelt ambassade har utarbeidet veiledninger om hvilke spesifikke lover og regler, for eksempel i forhold til lønn og arbeidstid, som gjelder i det enkelte land.
- Vi forventer at NORADs ansatte følger disse, påpeker Vigtel.

Godt rykte. - Det er store forskjeller i hvordan arbeidsgivere håndterer tjenerstaben sin. Mitt inntrykk er at de fleste nordmenn har et godt rykte, og nordmenn betaler ofte godt i forhold til andre. Jeg tror det handler om at mange er litt ubekvemme med å ha tjenere, sier han.
- Hva synes du om at tjenere må kalle sine arbeidsgivere for «Master» og «Madame»?
- Jeg synes først og fremst at denne saken er blitt overeksponert i media. Men ordbruken er temmelig paternalistisk. Selv har jeg aldri sett en kontrakt der det står at man skal bruke tittel på arbeidsgiver, sier Vigtel.

Ulik håndtering. I flere av de større frivillige organisasjonene er saken blitt et tema etter DNs avsløring.
- Vi har begynt å snakke om det etter disse avisoppslagene, sier informasjonssjef i Norsk Folkehjelp, Ivar Christiansen.
Folkehjelpa har ikke egne retningslinjer på dette området. Men i den generelle instruksen heter det at man skal forholde seg moderat til omgivelsene, og ikke være prangende, opplyser Christiansen.
- Vi er en solidaritetsorganisasjon, og må oppføre oss deretter, sier han.
Folkehjelpa har rundt 50 ansatte stasjonert i ulike land.

KN får hjelp. Heller ikke Kirkens Nødhjelp (KN) har til nå hatt retningslinjer for tjenerkontrakter. Men dette er i ferd med å endre seg, fremholder generalsekretær Atle Sommerfeldt.
- Hittil har vi definert dette som et privat anliggende. Med det har vært utilfredsstillende, og reglene skal nå revideres, opplyser han.
KN har bedt et menneskerettighetsinstitutt i Sør-Afrika, som er eksperter på såkalte «domestic workers» om hjelp til å utarbeide forslag til arbeidskontrakter.
- De har blant annet kommet med anbefalinger om lønnsnivå, og hvilke rettigheter som bør knyttes opp til sykdom og lignende. Det er jo det viktigste, sier Sommerfeldt.