Sterkt om folkemord i Kongo

10 millioner døde. Det er det sannsynlige resultatet av Kong Leopolds blodige historie i Kongo fra 1880-åra og et stykke inn i forrige århundre. Kongen som selv aldri satte fot i Kongo, fikk sine handlangere til å tappe enorme ressurser ut av landet som manifisterte seg som luksusslott og et overdådig liv for hans elskerinne i Belgia. Nå er historien kommet mellom to permer. Det er en sann og grusom røverhistorie.
Forfatteren Adam Hochschild - som underviser i skrivekunst på journalisthøgskolen ved University of California - har skrevet en gigant av en bok om kong Leopolds arv. Og det er nettopp skrivekunst det dreier seg om: Forfatteren ikler dokumentasjon og andre kilder en litterær form som gjør boka sitrende spennende fra første linje. For å bruke dagens uttrykk: Her er det en gravende journalist som avslører ett av de verste folkemord som noensinne har funnet sted. Og drivkraften var ikke minst grådighet.
Historien er full av velformulerte portretter av tidas aktører - som Henry Morton Stanley, Joseph Conrad, Leon Rom, E.D Morel, William H. Shappard og flere. I mengden finnes både slemme og snille gutter. Noen samlet ivrig på alle hendene de hadde hugget av sine ofre eller dekorerte hagegjerdet med avhogde hoder. Andre jobbet dag og natt for å skaffe dokumentasjon på forbrytelsene, fikk det på trykk og arrangerte store folkemøter i Europa og USA. Og midt i det hele sjarmerte kong Leopold mulige støttespillere i senk og fikk dem til å framstille ham nærmest som en humanitær og reddende engel. Han drev også et hvileløst taktisk spill innenfor politiske- og forretningskretser. Den ble rikt belønnet som spilte med.
Den som går løs på denne boka skal tåle en trøkk, for det er mange grusomme detaljer. På den andre sida er det en bok det er vanskelig å komme utenom - i alle fall for den som leter etter den sanne historien om hva som en gang skjedde. Da kongens løpegutter tok sine første turer opp Kongofloden kom de med sin europeiske skrivetradisjon til et folk som meddelte siste nytt gjennom muntlige fortellertradisjoner. Forfatteren har funnet tilbake til opptegnelser gjort av samvittighetsfulle og forargede misjonærer som blant annet hadde intervjuet lokalbefolkningen om deres skrekkopplevelser. Dermed blir en ny og helt sentral stemme føyet til historien - Kongos egen. Kongen selv brente sitt arkiv før han trakk sitt siste sukk.
Dette er selvsagt viktig dokumentasjon om Afrikas historie generelt, og Kongo spesielt. Men: Det er også et viktig supplement til europeisk og amerikansk historie. Folkemordet i Kongo er en like viktig del av vår historie som folkemord som er funnet sted senere. Likevel er det et folkemord som bare er viet fotnotens plass i vår felles hukommelse. Forfatteren har gjort et betydelig og viktig arbeid ved å få dette på bordet.
Skal du lese en bok i høst, tør jeg anbefale denne.