Stoppet sjekk til Malawi
Ved mistanke om korrupsjon eller misbruk av bistandsmidler risikerer mottakerlandet at budsjettstøttegiverne stanser utbetalingen. Men fortsatt er giverne ikke blitt enig om hvilke mekanismer som skal råde.
- I Malawi stoppet vi i fjor høst utbetalingene til statsbudsjettet. Vi var ikke fornøyd med utviklingen i forhold til de planene og det statsbudsjettet myndighetene hadde lagt fram. Det var ikke tilfredsstillende budsjettdisiplin i gjennomføringen av statsbudsjettet, sier seniorrådgiver Henrik Harboe i NORAD. I etterkant av bankskandalen i Mosambik (se tidligere nummer av Bistandsaktuelt, red.anm.) har givergruppen på ti land diskutert ulike løsninger.
Viktig signal. - Flere givere har vurdert å kutte budsjettstøtten, men under givermøtet i fjor høst la myndighetene fram en plan om hvordan de skulle håndtere bankkrisen. Nå er det en diskusjon om planen er rimelig gjennomført eller ikke. De fleste i givergruppen synes gjennomføringen har vært tilfredsstillende, mens Norge og Sverige har vært blant de mest kritiske. Foreløpig har Norge valgt å følge resten av gruppen, samtidig som det er viktig å sende et signal til Mosambik om at vi er kritiske til myndighetenes oppfølging av bankkrisen.
Sammen er vi sterke. Harboe er opptatt av at budsjettstøttegiverne kan utøve sterkt press overfor mottakerlandet. I Mosambik er Norge i en gruppe av ti givere som samkjører budsjettstøtten. - Fordelen er større harmonisering slik at Mosambik kan forholde seg til ett sett av givere, men samtidig blir vi veldig sterke, og hvis hele givergruppa sier nei, så kan resultatet bli drastisk. Samtidig gjøres det ulike vurderinger innenfor givergruppa, sier Harboe.
- Vi har forskjellige agendaer, og vi har ikke funnet gode nok mekanismer for å takle mulige forskjellige vurderinger, forteller Harboe. Han mener selv at forutsigbarhet er viktig, og ønsker heller gulrot enn pisk. - Det diskuteres nå blant giverne om vi for eksempel skal operere med mer graderte utbetalinger. En viss prosent av beløpet kan anses som relativt sikkert, mens de siste 20-30 prosent kan være en bonus, sier Harboe. ECON-økonom Per Schreiner er enig i at forutsigbarhet er meget viktig, og at giverne må kunne binde seg til mer enn et år om gangen.
- Forutsetningen er selvfølgelig at mottakerlandet bruker pengene fornuftig og at det kommer fattige til gode, men man kan ikke være så firkantet at man ikke bruker sunt vett. Man kan si at dersom det oppstår store korrupsjonsskandaler så forsvinner opptrappingen eller man trapper ned med 10 prosent, men ikke at man stopper hele utbetalingen. Da blir trusselen om sanksjoner langt mer troverdig.
