Stor Nato-innsats i Pakistan, lite kritikk

- Dette er uten tvil den størst hjelpeaksjonen vi har vært involvert i, fastslår major Chris Riley. Han jobber ved Nato-hovedkvarteret i Brussel. Riley forteller at Nato, som deltar i hjelpearbeidet på forespørsel fra FN og pakistanske myndigheter, i løpet av de siste ukene har flydd inn over 1200 tonn med tepper, telt, medisiner og annet livsviktig utstyr til Pakistan. Ulike typer Nato-personell deltar også i nødhjelpsarbeidet i det katastroferammede landet. Det dreier seg særlig om leger og ingeniørtropper, blant annet fra Storbritannia, Tsjekkia og Spania.

Lite debatt. Det har tidligere vært uttrykt betydelig skepsis blant de humanitære organisasjonene mot at militært personell skal delta hjelpe- og oppbyggingsarbeid. Man har fryktet den militære deltagelsen vil kunne gjøre grensene mellom nøytrale aktører og ikke-nøytrale aktører uklare og dermed vanskeliggjøre hjelpeorganisasjonens arbeid. Men i forhold til Natos aksjon i Pakistan har det vært hevet få kritiske røster, forteller Riley.
- Jeg har tidligere jobbet i Afghanistan og der ble de militæres hjelpearbeid mye kritisert. Men i Pakistan har jeg ikke hørt den samme problematikken nevnt med et ord. En viktig grunn er nok at situasjonen er så desperat at slike prinsipper rett og slett blir skjøvet til side, mener Riley.

Har nødvendig kompetanse. Natotjenestemannen mener at en annen grunn til fraværet av kritikk mot Natos deltagelse i hjelpearbeidet er at militærorganisasjonen har kompetanse på felter som det nå er skrikende behov for i Pakistan.
- Vi har organisert en luftbro som har flydd inn store mengder utstyr og vi har dyktige leger og ingeniører på bakken. Skepsisen fra organisasjonene har nok blitt mindre fordi de har sett hva vi bidrar med, sier Riley. Majoren understreker også at Nato samarbeider svært tett med FN og pakistanske myndigheter.
- Vi deltar bare der hvor vi har blitt bedt om å bidra og der vi mener vi har den nødvendige ekspertisen, sier han.

Ok foreløpig. Stig Traavik er landdirektør for Flyktninghjelpen i Pakistan. Traavik forteller at han foreløpig ser få problemer med den type hjelp Nato bidrar med.
- Så lenge Nato ikke blander seg direkte inn i det humanitære arbeidet og stort sett driver med logistikk, noe det er stort behov for, synes vi det er greit, sier Traavik. Han understreker imidlertid at det er avgjørende at de som driver selve nødhjelpen har kompetanse og erfaring fra slikt arbeid.
- I Afghanistan har jeg sett mange eksempler på at nødhjelp og bistand er noe de militære ikke kan. Men foreløpig er en slik sammenblanding av roller ikke et stort problem her, sier Traavik.
Også generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, følger med på hva som skjer i Pakistan.
- Jeg hevet øyebrynene da jeg så forespørselen fra FN om hjelp fra Nato. Særlig fordi dette er et område som har vært mye preget av militære konflikter, sier han. Sommerfeldt understreker at han ikke har detaljkunnskap om Natos arbeid i Pakistan, men at det er noe han vil se nærmere på.
- Jeg skal til Pakistan i slutten av november. Vi vil da gå dette nærmere etter i sømmene og se på om «det humanitære rommet» er blitt truet, sier han.

Norsk støtte. Norge har gitt 10 millioner kroner til FN som er gått direkte til finansiering av Natos luftbro til Pakistan. Utviklingsminister Erik Solheim mener det er uproblematisk.
- Vår grunnholdning er at bruk av sivile organisasjoner er å foretrekke. Det er mest effektivt, billigst og prinsipielt best. Men vi kan ikke la folk dø på grunn av prinsipper, av og til er det nødvendig å bruke det militære. Jeg ser ingen problemer med dette i Pakistan så langt, sier Solheim.