Stor oppslutning om Malawi-valg

Det er ettermiddag den 6. mai i Mpamba, en landsby plassert midt mellom Mzuzu og Nhkata Bay i den nordlige delen av Malawi. Flere hundre mennesker har møtt opp for å høre på partileder Chihana - eller for å se på framføring av tradisjonelle danser. Hva som er mest populært er noe uklart.
Malawi er et religiøst land, majoriteten er kristne, men mange - inklusive landets president, som nå karakteriseres som tyv - er muslimer. Oppladning til denne valgbegivenheten starter med intens tromming og hurtig dans. Neste post er bønn. Partilederen sjøl kommer deretter. Han åpner med å vise til at Gud har bedt ham om å bidra til å gjøre slutt på dagens «vanstyre». Konkret skal dette skje gjennom at den «kriminelle» Bakili, med etternavn Muluzi, skal tape i valget.

Taktiske allianser. Bakili Muluzi er Malawis nåværende president. Han er også leder av United Democratic Front (UDF), landets største parti. Muluzi ble valgt ved landets første fri valg i 1994. Presidentvalg finner sted hvert femte år, og samme person kan sitte i to perioder. Muluzi stiller til gjenvalg. Samtidig med presidentvalget er det også valg til parlamentet. Samlet er det 19 partier som stiller lister, men bare tre har president-kandidater. Foruten UDF er det AFORD, som står for Alliance for Democracy, og Malawi Congress Party (MCP).
Til 1999-valget har MCP og AFORD laget en allianse. Den for øyeblikket dansende Chihana er stiller som mulig visepresident. Gwanda Chakuamba, som er MCPs partileder, er alliansens presidentkandidat. Det er bakgrunnen for at det også er sentrale MCP-kandidater til stede på dette valgmøte. De sitter på opphøyd plass, i lenestoler, sammen med AFORD-dignitetene. Vanlige velgere står eller sitter på bakken. En egen sang priser alliansen.

Slitsom valgkamp. Valgkampen startet midt i mars, og har for det meste vært rolig. I hovedsak har den bestått av møter av denne typen. Tilhørerskarene varierer fra noen titalls i de mest grisgrendte strøk, til flere titusener i de større byene. Chakufwa Chihana kan ha opptil fem slike møter på en dag. De sliter hardt på både politikere og biler, for som oftest skal det kjøres mange mil på hullete grusveier.
Om en time er det solnedgang, men AFORDs partileder må rekke nok et møte før det blir mørkt. Mens han sitter foran ved siden av sjåføren, er Bistandsaktuelts utsendte plassert i baksetet for å intervjue, mens vi humper i vei i en svart sedan. Partimedarbeidere kommer baketter i en eldre Landrover. Det er en trygghetsfaktor. Mer enn én gang trår mannskapet til og skyver oss løs fra rødlige gjørmebad.

Utspørring. - Du snakket ikke mye om AFORDs program?
- Nei, det er ikke så viktig her i nord. Det viktigste er at de ser hvem vi er, og at de kjenner oss, svarer partilederen.
Han følger nøye med langs veien og når vi innimellom passerer grupper av folk vinker han aktivt. I hånden holder han flaggene til de to partiene i alliansen.
- Mange sier at de viktigste skillene mellom er tre største partiene er partilederne og distriktstilhørighet?
- Det er jeg uenig i. Vi er for eksempel imot UDFs økonomiske liberalisering. Vi vil heller ikke ha en overdimensjonert regjering med 47 medlemmer. 17 er nok.
Chihana sier at hans parti motarbeider korrupsjon, men bekrefter at han har fått tilbud om bestikkelser. Særlig gjaldt det i perioden 1994-96 da AFORD var i allianse med UDF. Da var Chihana landets andre visepresident. Han hevder også at de som er innblandet i korrupt virksomhet først og fremst er sentrale politikere og forretningsmenn med asiatisk bakgrunn.
- Men ikke de av malawisk opprinnelse?
- De finnes det ikke så mange av, svarer han.
AFORDs egen virksomhet er finansiert gjennom gaver og ikke via medlemsavgift. Men på spørsmål om detaljer omkring gavene skifter Chihana behendig tema. Partiet definerer seg som sosialdemokratisk, og har deltatt på flere møter i Den Sosialistiske Internasjonalen, seinest i Oslo i 1998.

På plantasjen. Neste valgmøte skal være i landsbyen Mzenge som ligger midt inne på den store plantasjen Kawalezi Estate. Vi passere kilometer etter kilometer med først tebusker og deretter de lukrative makedima-nøttene og gummitrær. Samlet dreier seg om flere mil.
- Og alt dette eies av den britiske dominerte Commonwealth Development Corporation med prins Charles i spissen, kommenterer AFORD-lederen med lett ironi.
- Burde det ha vært nasjonalisert?
- Du har et poeng der. På den andre siden ville det å sette et slikt forslag på dagsorden nærmest være politisk sjølmord. Det ville skremme unna alle utenlandske investeringer.
Malawi er et fattig land, og det ser man særlig her ute på plantasjene. Familiene bor i små hus på 10-12 kvadratmeter uten elektrisitet eller innlagt vann. Om nettene kan det bli ganske kjølig.
- Hva tjener plantasjearbeiderne?
- Det er helt rått, kanskje ei krone eller to om dagen. Mye er det ikke, svarer Chihana.
Men plantasjearbeiderne forteller at de tjener nesten det dobbelte.
- Det dreier seg vanligvis om 22 kwacha (kr. 3,52) per dag, sier de.
For ordens skyld: Bakgrunnen for denne reportasjen er at Malawi er Norges nyeste samarbeidsland. Under forberedelsene prøvde ambassaden i Lilongwe å få til intervjuer med sentrale representanter fra alle de tre store partiene. Bare AFORD takket ja.