Store bevilgninger og lavere medisinpriser
Hva har Bill Gates, Bill Clinton, Elton John, George W. Bush, FN og G8 felles? Svar: De har alle etablert store fond for bekjempelse av aids de siste årene.
Elton John har holdt på lengst og hans aids-fond har delt ut 30 millioner dollar siden starten i 1991. Det er relativt sett småpenger i forhold til Bill and Melinda Gates Foundation som har bevilget 3,6 milliarder dollar til «globale helsetiltak» siden starten i 2000, mye av dette til aids.
Under Verdens økonomiske forum i Davos i januar annonserte Bill Gates en bevilgning på 200 millioner dollar for forskning på blant annet aids og tuberkulose i samarbeid med US National Institute of Health. Det Globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose, etablert i 2002 på initiativ fra G8, annonserte tidlig i januar sin 4. utdelingsrunde av midler. I de første tre rundene har de delt ut 2,1 milliarder dollar.
100 mrd. kroner. De største løftene til nå er likevel kommet fra George W. Bush. I 2003 annonserte han at han ville øke landets aids-plan «Emergency Plan for Relief» med 10 milliarder dollar, til hele 15 milliarder (om lag 100 mrd. kroner) over de neste 5 årene. (Beløpet tilsvarer om lag syv norske bistandsbudsjetter, red. anm.).
Ifølge presidenten skal dette forhindre at 7 millioner mennesker blir hiv-smittet, gi 2 millioner hiv-positive medisiner og 10 millioner pasienter pleie. Kritikere har imidlertid påpekt at det går noe sent med utbetalingene til dette programmet: 2 milliarder dollar ble bevilget over 2003-budsjettet, mens det er annonsert 2,7 milliarder over 2004-budsjettet. Bush har også møtt kritikk for at han har utnevnt en framstående representant for farmasøytisk industri, den tidligere lederen for farmasigiganten Eli Lilly, Randall Tobias, som leder av programmet.
Clintons stiftelse. Bill Clintons stiftelse kommer ikke opp i tetsjiktet når det gjelder utdeling av midler, men eks-presidenten har kastet sine krefter inn i kampen for billigere medisiner. I fjor høst annonserte han en avtale med tre indiske og et sør-afrikansk selskap, som hadde forpliktet seg til å produsere rimelige medisiner.
Nå i januar inngikk Clinton-stiftelsen en avtale med fem store produsenter av utstyr for hiv-tester, som vil redusere prisen på testene med inntil 80 prosent. Avtalen omfatter 16 utvalgte land i Afrika og Karibia, blant annet Mosambik, Rwanda, Sør-Afrika og Tanzania. Stiftelsen anslår at avtalen vil gi fem millioner mennesker tilgang til billige aidstester de neste fem årene.
Reduserte priser. Produsentene av aids-medisiner har generelt senket prisene kraftig de siste årene, både som et resultat av press fra opinionen og av økt konkurranse. Ved inngangen av 2000 var prisen for en årsdose medisin for såkalt trippel-terapi (Highly Active Antiretrovirale Theraphy, HAART) 10-12 000 amerikanske dollar, ifølge UNAIDS. I mai 2003 kostet den rimeligste kombinasjonen av merkevaremedisin anbefalt av WHO for lavinntektsland 645 dollar per år per pasient. Den billigste kombinasjonen med generiske legemidler, også anbefalt av WHO, kom på 300 dollar.
UNAIDS og WHO lanserte i desember et initiativ for å skaffe behandling til 3 millioner hiv-smittede innen 2005. UNAIDS anslår at 40 millioner mennesker er hiv-smittet, og at 6 millioner av disse har behov for såkalt antiretroviral behandling. Ved utgangen av 2002 var det på verdensbasis ca. 800 000 mennesker som fikk antiretroviral behandling, ca 500 000 av disse i industriland. I Afrika fikk kun 50 000 mennesker slik behandling, og i Asia og Stillehavsregionen kun 43 000 pasienter, ifølge UNAIDS' tall.
