Store løft i små fjell-landsbyer

Virani er en av to stammelandsbyer som ble totalrenovert ved hjelp av norske penger i løpet av 1999. Begge landsbyene ligger i fjellområdet i utkanten av byen Pen, 10 - 12 mil sør for Bombay. Prosjektet ble planlagt og gjennomført i et samarbeid mellom Fadderbarnas Framtid og den indiske hjelpeorganisasjonen CASP - og med økonomisk støtte fra NORAD.
I likhet med alle andre innbyggere i landsbyen kunne familien Wagh flytte inn i et nytt og tørt murhus allerede før regntida satte inn i mai/juni. Samtidig kunne landsbybeboerne ta i bruk et felles grendehus, og ungene fikk for første gang en egen skole i landsbyen.
Wagh-familiens nye murhus, med enkle, men gode takstein, står registrert på kona, Jakhi. Det symboliserer ett av målene for Fadderbarnas Framtids arbeid i Inda: kvinnenes situasjon skal styrkes. Og skal vi tro Jakhis ektemann, syns både han og de andre mennene i landsbyen at det er helt uproblematisk at kona er den formelle eier av familiens hus.
- Her bor mannen min og jeg sammen med tre barnebarn og sønnen og svigerdatteren vår. Vår skilte datter har også flyttet inn hos oss, etter at hun måtte forlate ektemannen sin på grunn av fyll og vold, forteller Jakhi.
- Den gamle hytta vår var av strå og kvist, og «limt» sammen av leire og kumøkk. Under regntida, som varer cirka fire måneder i året, var det forferdelig å bo i den gamle hytta. Alt vi eide ble vått. Det dannet seg en innsjø på leirgulvet. Lukten var ubehagelig, og fuktigheten gav oss helseproblemer, forteller hun. - Det nye huset ligger på nøyaktig samme sted som stråhytta gjorde. Se på dette flotte taket. Nå er det tørt inne, selv i den verste regntida. Og vi har fått do og vaskerom i alle husene. Noe slikt har vi aldri hatt før.
- Inntil i fjor måtte vi gå flere kilometer innover fjellet til en annen landsby for å hente vann. Det var tungt og tok mye tid. Naturlig nok førte det til at vi måtte spare på vannet. Nå har vi fått en utømmelig kilde i form av en pumpe med godt vann midt i vår egen landsby, sier Jakhi, som bekrefter at vannpumpa har bedret hygienen i Virani.
- Jeg må også få si at vi er veldig glade for helsetilbudet vi har fått, sier hun og berømmer Dr. Desmukh, som besøker Virani ukentlig med sin mobile helseklinikk. - Og at alle ungene i landsbyen har fadderstøtte, så de kan gå på skolen, er naturligvis veldig flott. Til nå har ingen som er eldre enn 17-18 år, kunnet lese eller skrive, men nå skal det bli slutt på analfabetismen i landsbyen vår, sier Jakhi.
I forbindelse med rehabiliteringsarbeidet i landsbyen etablerte man en kvinnegruppe som både organiserer og gjennomfører nærmiljøaktiviteter. En av gruppas oppgaver er å motivere alle landsbyens kvinner - og gjennom dem, også mennene - til å få færre barn. Kvinnegruppa samarbeider med landsbyens lege for å spre kunnskap og få folk til å se fordelene ved mindre barneflokker.
Dette motivasjonsarbeidet gir resultater, fastslår Jakhi Wagh. - De unge kvinnene synes nå stort sett det er nok med ett eller to barn, sier hun.