Større frihet, strengere krav

Klarere profil, større forutsigbarhet og bedre utviklingseffekt er stikkordene statssekretær Sigrun Møgedal i Utenriksdepartementet bruker for å beskrive omleggingen.
- Norsk bistand gjennom frivillige organisasjoner har et svært høyt volum. Cirka hver fjerde bistandskrone kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene. Da er det naturlig at vi stiller de samme krav til effektivitet til fattigdomsbekjempelse i denne bistanden som til annen bistand, sier Møgedal.
Statssekretæren, som har vært en sentral kraft i arbeidet med retningslinjene, sier at dagens bistand gjennom frivillige organisasjoner er preget av mange gode, men oftest spredte enkeltprosjekter.
- Det er viktig å skille klarere mellom støtteordninger som styrker det sivile samfunn på dets egne premisser, og samarbeid gjennom frivillige organisasjoner for å oppnå strategiske mål for norsk utviklingspolitikk, sier hun.

Oppmuntring. Møgedal mener også at det er stort behov for bedre koordinering for å oppnå internasjonale utviklingsmål. Hun karakteriserer de nye retningslinjene som «en grunnleggende nyorientering» av tilskuddsordningene - en karakteristikk som deles av NORADs avdelingsdirektør Else-Berit Eikeland. Det har tatt tre år, ett regjeringsskifte og mye drakamp å få retningslinjene igjennom NORAD-UD-systemet.
Kunnskapsformidlere, pådrivere og organisasjonsbyggere er blant de som særlig skal oppmuntres gjennom det nye systemet av retningslinjer. Fokuset rettes mot å styrke det sivile samfunnet i utviklingslandene - med vekt på deltakelse og demokratisering.
Organisasjoner med tung innsats på tjenesteside, som skoledrift eller helsetjenester, må heretter akseptere at NORAD stiller større krav til spesialisering og samordning.
- Der organisasjonene kan delta effektivt i samsvar med de målene som legges for bistanden, både geografisk og tematisk, vil de kunne spille en enda viktigere rolle enn tidligere, sier Møgedal.


Tre pengesekker. Pengene som frivillige organisasjoner heretter skal basere sin virksomhet på vil heretter bli lagt i tre ulike offentlige pengesekker. Den første sekkeposten er en global ordning, tilsvarende den gamle «friv.org.»-potten, der fokus er på samarbeid om å styrke det sivile samfunnet i utviklingsland.
- Denne ordningen vil vi videreføre, men med særlig vekt på å styrke endringskrefter, pådrivere og entreprenører innenfor det sivile samfunnet, nettverk som skaper ideer og modeller for utvikling. Men frivillige organisasjoner må ha frihet til selv å velge seg gode programmer og partnere. Det ligger i kortene at det er mye vi verken kan eller bør koordinere på statens premisser, for eksempel å styrke det sivile samfunnet som et korrektiv til staten, sier Møgedal.
De to siste pengesekkene skal gå til arbeid innenfor prioriterte geografiske og tematiske innsatsområder, og til humanitær bistand (nødhjelp). Disse vil ikke ha særlige øremerkede bevilgninger for de frivillige organisasjonene.
- Det er effektivitet i forhold til målsettingene som vil styre bruken av disse pengene, sier Møgedal.

Grunn til skepsis. Hun viser også til at det er trekk ved bistanden gjennom frivillige organisasjoner som det er grunn til å være skeptisk til. Blant annet kan frivillige organisasjoner noen ganger påta seg roller som «vikar» for staten - og i noen tilfeller opererer de som «konkurrenter» til staten. Manglende koordinering innenfor friv.org.-sektoren og mellom stat og frivillige organisasjoner vil kunne svekke nytten av bistanden (se blant annet artikkel om bistand til Nicaragua i Bistandsaktuelt, nr. 3/2001, red.anm.).
- En rekke evalueringer konkluderer med at norsk bistand har bidratt til fine skoler, utmerkede helsetjenester og gode landbruksprosjekter - på mikronivå. Derimot har det vært vanskeligere å påvise god utviklingseffekt av slike spredte utviklingsprosjekter på makronivå i det enkelte land, sier Møgedal.
Hun understreker likevel at frivillige organisasjoner kan bidra på en positiv måte innenfor tjenesteyting - i et samspill mellom det offentlige og det private, men at denne bistanden i langt større grad enn i dag må tilpasses hvert enkelts land utviklingsplaner og sektorprogrammer. Det er dette som er innfallsporten dersom frivillige organisasjoner skal klare å få penger ut av «sekk nr. 2».


Samordning. - Skal man få til effektiv bistand på dette området, må det til en viss samordning. Vi ønsker å koordinere og legge føringer for prioriteringer av land og temaer, med sikte på at frivillige organisasjoner kan bidra i større felles satsinger, som tuberkulose, hiv/aids og vaksineområdet, sier Møgedal.
Hun understreker at dette er oppgaver som må løses i nært samarbeid mellom bilaterale partnere, multilaterale organisasjoner, samt den sivile sektoren i landene selv. Videre påpeker hun at norske frivillige organisasjoner vil kunne få en større rolle i forhold til å gi bidrag til forståelse av det enkelte lands utviklingsprosess, og de ulike aktørenes rolle i forskjellige samarbeidsland.

«Hist og her». - Hvem vil tape og hvem vil vinne på de nye retningslinjene?
- De norske organisasjonene som er gode på sitt felt og som har evne til å konsentrere sin virksomhet vil ha nytte av omleggingen. De som sprer seg mye, hist og her både tematisk og geografisk, vil oppleve et større press.
- Dere varsler et trangere nåløye for tjenesteytende organisasjoner. Betyr dette eksempelvis trøbbel for misjonens tradisjonsrike Haydom hospital i Tanzania?
- Det er det ingen grunn til å tro, siden Haydom er en del av Tanzanias nasjonale helseplan og Norge samarbeider med Tanzania om bistand til helsesektoren. Snarere vil jeg si at dette kan bety ekstra trygghet og mulighet for Haydom, dersom myndigheter og kirke ønsker at dette arbeidet fortsatt skal være en del av en større helsesektorsatsing.

«Guds endringsagenter». - Hva med misjonen generelt?
- For alle aktører vil det gjelde at friheten til å være endringsagenter må utnyttes optimalt, og at det må framvises resultater. For Norsk misjons bistandsnemnd blir utfordringen å ta tak i de lokale kirkenes potensial som endringsagenter for utvikling og bekjempelse av fattigdom.
- Dere har byttet overskriften for ordningen. «Tilskudd til frivillige organisasjoner» er endret til «tilskudd til ..... sivilt samfunn»?
- Det er for å understreke at også andre grupperinger eller nettverk i rommet mellom staten og det private kan være viktige å støtte. Det kan for eksempel være media, kunnskapsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og nettverk.